The Principle of Equality of Arms

Partslikhetsprinsippet, også kjent som “The Principle of Equality of Arms” på engelsk og “Grundsatz der Waffengleichheit” på tysk, er en fundamentalt viktig del av vår prosessordning. Prinsippet går ut på at begge parter i en rettssak skal ha like muligheter til å fremføre sin sak, begrunne sitt syn og imøtegå den andre partens argumentasjon. Selv om metaforen om en tvekamp kan assosieres med prinsippet, er det egentlige formålet å sikre at begge parter har tilgang til de sentrale rettighetene som er nødvendige for å opplyse saken. Sentralt i dette prinsippet ligger ideen om å nærme seg sannheten og sikre rettferdighet i strafferettslige prosesser. Det er imidlertid viktig å understreke at prinsippet ikke nødvendigvis innebærer en fullstendig likhet mellom partene, spesielt når det kommer til tilgangen til tvangsmidler.

For å sikre partslikhet må begge parter ha lik tilgang til å føre bevis, eksaminere vitner og sakkyndige, samt få tilgang til annet bevismateriale som motparten legger frem for retten. Videre må begge parter ha mulighet til å kommentere og imøtegå dette materialet. Dette prinsippet er nært knyttet til, og delvis overlappende med, kontradiksjonsprinsippet.

EMK artikkel 6 om retten til en rettferdig rettergang støtter også opp under partslikhetsprinsippet. I dommer som Rt-2005-513 og EMDs dom av 3. juni 2003 i saken Walston mot Norge [EMD-1997-37372-2], blir dette prinsippet tydeliggjort. Her understrekes det at hver part må gis en rimelig mulighet til å fremlegge sin sak under betingelser som ikke setter dem i en betydelig ulempe i forhold til motparten.

Mange av reglene i straffeprosessloven som omhandler kontradiksjonsprinsippet, kan også tolkes som utslag av partslikhetsprinsippet. Dette gjelder blant annet bestemmelsene i § 265 om forsvarerens rett til bevisoppgave og adgangen til å begjære innhenting av nye bevis under forberedelsen til hovedforhandling. På etterforskingsstadiet kan en mistenkt også be retten om å foreta rettergangsskritt for å avkrefte mistanken, jf. § 241 i straffeprosessloven. Dermed sikrer partslikhetsprinsippet at begge parter i en straffesak har lik adgang til å fremføre sin sak og imøtegå den andres argumentasjon.