I det norske rettssystemet er det anerkjent at behovet for en forsvarer under politiavhør kan endre seg etter hvert som avhøret skrider frem. Denne dynamikken krever en kontinuerlig vurdering fra både politiets og påtalemyndighetens side for å sikre at mistenktes rettigheter opprettholdes gjennom hele avhørsprosessen. Denne artikkelen utforsker den viktige prosedyren for å overvåke og vurdere behovet for forsvarerbistand underveis i avhør, som er et kritisk aspekt ved å ivareta rettssikkerheten.
Ifølge påtaleinstruksen § 8-1a, er det politiets og påtalemyndighetens ansvar å kontinuerlig vurdere om det foreligger spesielle omstendigheter, slik det er definert i straffeprosessloven § 100 annet ledd, som tilsier at en mistenkt bør ha forsvarerbistand. Dette reflekterer en forståelse av at et avhør er en situasjon som kan utvikle seg og avdekke nye aspekter ved saken som kan påvirke den mistenktes situasjon betydelig.
Under politiavhør kan det oppstå situasjoner hvor det blir tydelig at mistenkte har et økt behov for juridisk bistand. Dette kan være på grunn av avhørets retning, de avdekkede bevisene, eller endringer i mistenktes mentale eller emosjonelle tilstand. Når slike forhold avdekkes, må avhørslederen umiddelbart informere påtaleansvarlig. Denne kommunikasjonen er avgjørende for å sikre at mistenktes rettigheter blir ivaretatt, og at rettssikkerheten opprettholdes.
Påtaleansvarlig står deretter overfor et kritisk valg: Å avgjøre om avhøret skal avbrytes, eller om det kan fortsette uten at en forsvarer er til stede. Denne beslutningen skal baseres på en grundig vurdering av de nye omstendighetene og mistenktes behov. I tilfeller hvor det er klart at mistenkte trenger forsvarerbistand, skal avhøret avbrytes inntil en forsvarer kan være til stede.
Denne prosedyren understreker viktigheten av dynamisk og responsiv tilnærming til rettsprosesser. Det er en erkjennelse av at rettferdighet ikke bare handler om å følge forutbestemte prosedyrer, men også om å være oppmerksom på og responsiv til utviklingen som skjer i sanntid under rettslige prosesser.