Forbudet mot konverteringsterapi i norsk strafferett

I desember 2023 ble det innført betydelige endringer i den norske straffeloven, spesielt med fokus på forbudet mot konverteringsterapi. Dette markerte et viktig skritt i beskyttelsen av LHBT+-personers rettigheter. Med lovendringene ble det introdusert nye straffebestemmelser som tar sikte på å bekjempe og straffeforfølge handlinger relatert til konverteringsterapi. Disse endringene representerer et viktig fremskritt i rettslig anerkjennelse og beskyttelse av seksuelle minoriteter i Norge.

Konverteringsterapi, som ofte feilaktig antyder en form for terapeutisk intervensjon, innebærer faktisk praksiser som forsøker å endre, fornekte eller undertrykke en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Det er viktig å merke seg at bruken av ordet «terapi» i denne sammenhengen er misvisende, da det antyder at en LHBT+-identitet er noe som kan eller bør «behandles». Lovendringen i 2023 anerkjenner denne problemstillingen og tar sikte på å bekjempe slik praksis.

Den nye § 270 i straffeloven etablerer straff for handlinger som krenker en annen ved bruk av ulike metoder med hensikt å påvirke seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Denne bestemmelsen innebærer en helhetsvurdering av handlingen, der faktorer som karakteren av handlingen, skadepotensial, og forholdet mellom gjerningspersonen og den fornærmede vil være avgjørende. Viktig er det også at selv om den utsatte har gitt samtykke, vil dette ikke nødvendigvis være avgjørende for straffbarheten.

For handlinger rettet mot mindreårige, intensiveres lovgivningen gjennom § 270 andre ledd. Her straffes handlinger mot personer under 18 år på samme måte som i første ledd. Det er verdt å merke seg at uvitenhet om barnets alder ikke medfører straffrihet, spesielt hvis gjerningspersonen kan klandres for sin uvitenhet.

I tillegg tilbyr § 270 a strafferettslig regulering av grove overtredelser, med vekt på handlingens varighet, omfang, og de skader den påfører. Dette kan resultere i en strafferamme på opptil seks års fengsel. Endelig tar § 270 b for seg markedsføring av konverteringsterapi, hvor straffansvaret omfatter bot eller fengsel inntil seks måneder.

Lovendringene reflekterer en anerkjennelse av de alvorlige skadene konverteringsterapi kan påføre individer, særlig de som tilhører seksuelle minoriteter. Det understreker også Norges forpliktelse til å beskytte alle borgeres rettigheter og verdighet, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

tilbakekall av førerett etter vegtrafikkloven § 34 femte ledd?, Hvordan skal forvaltningen konkretisere påstått rusbruk i vedtak?, Hvilket beviskrav gjelder for edruelighetsvurderingen?, Hvordan skal henlagte forhold vektlegges?, Hvilken betydning har dom for oppbevaring av hasj for edruelighet?, Hva innebærer edruelighetsvilkåret etter Rt-2015-493?, Hvilken rolle har trafikksikkerhet i vurderingen?, Hvordan oppfylles utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17?, Hva må en begrunnelse inneholde i slike vedtak?, Hvordan kan rusfrihet dokumenteres?, Hvor lenge må rusfrihet dokumenteres for gjenerverv?, Hvor hyppig bør urinprøver tas?, Når kan gjenerverv av førerett innvilges?, Hva sier Sivilombudet i sak 2016/1196?, Hva menes med akkumuleringseffekt ved cannabisbruk?, Hvordan bør vedtak veilede om prøvetaking og varighet?, Hvordan vurderes eldre opplysninger mot nåtidsbildet?, Er to enkelthendelser nok til å påvise misbruk?, Hvordan etterprøves forvaltningens skjønnsutøvelse?, Hvilke krav følger av vegtrafikkloven § 34 for tap og tilbakekall?
Tilbakekall av førerett ved manglende edruelighet: Sivilombudets sak 2016/1196 og kravet til konkretisering og utredning
Kort framstilling av hva Sivilombudet krevde i sak 2016/1196: politiet og Politidirektoratet må konkretisere...
straffeloven § 33?, Når kan ubetinget fengsel idømmes unge lovbrytere?, Hva betyr vilkåret særlig påkrevd?, Hva er ungdomsstraff?, Hva er ungdomsoppfølging?, Hvem beslutter ungdomsoppfølging?, Når fastsetter domstolen ungdomsstraff?, Hvor lenge kan ungdomsstraff vare?, Hva er minste gjennomføringstid?, Hva inneholder en ungdomsplan?, Hva er subsidiær fengselsstraff?, Når kan brudd føre til omgjøring?, Hvordan skiller reaksjonene seg i alvorlighet?, Hvilken rolle har konfliktrådet?, Hva må retten begrunne etter § 33?, Når er fengsel særlig påkrevd i praksis?, Kan ungdomsoppfølging avbrytes ved brudd?, Hvordan påvirker alder straffutmålingen?, Hvilke føringer gir Riksadvokaten?, Hva sier Prop. 139 L om varighet?
§ 33 i straffeloven: terskelen for ubetinget fengsel overfor unge lovbrytere
En presis gjennomgang av hva § 33 innebærer, hvordan den styrer valg av reaksjon for 15–17-åringer, og...
Forsvarerens første kontakt med mindreårig mistenkt
Forsvarerens første kontakt med mindreårig mistenkt: Direkte til barnet eller via vergen?
Når en forsvarer blir oppnevnt for en mindreårig mistenkt i en straffesak, oppstår et viktig og ofte...
tilbakekall av førerett etter § 34 femte ledd?, Hvordan skal forvaltningen konkretisere antatt rusbruk i vedtak?, Hvilken betydning har Sivilombudet 2016/2223 for praksis?, Hva er beviskravet i edruelighetsvurderingen?, Hvordan skal henlagte forhold vektlegges?, Hvilken rolle spiller påtaleunnlatelse ved edruelighet?, Hvordan vurderes opplysninger fra avhør?, Må det foretas en nåtidsvurdering av rusvaner?, Hva må begrunnelsen etter fvl. §§ 24–25 inneholde?, Hva innebærer utredningsplikten etter fvl. § 17?, Hvordan skal trafikksikkerhetsvilkåret vurderes konkret?, Når er manglende edruelighet ikke tilstrekkelig grunnlag?, Hvordan vurderes risiko for ruspåvirket kjøring?, Hvilken vekt har deltakelse i «Tidlig Ute» eller tilsvarende tiltak?, Kan enkelthendelser alene sannsynliggjøre misbruksmønster?, Hvordan etterprøves direktoratets skjønn?, Hva må fremgå for å fastslå minstenivå av bruk?, Hvordan påvirker eldre forhold vurderingen på vedtakstidspunktet?, Hvilke momenter styrker eller svekker trafikksikkerhetsrisikoen?, Hva er forvaltningens plikt ved ny behandling etter ombudets kritikk?
Tilbakekall av førerett ved manglende edruelighet: Sivilombudets sak 2016/2223
Uttalelsen 25. september 2017 avklarer kravene til begrunnelse, bevis og trafikksikkerhetsvurdering når...
Hva skjer hvis jeg uteblir fra politiavhør?, Kan politiet pågripe meg for å sikre møtet?, Må jeg forklare meg i avhør?, Hvilke rettigheter har jeg som pågrepet?, Når blir jeg siktet ved pågripelse?, Hvor raskt må jeg fremstilles for retten?, Kan jeg få ny innkalling i stedet for pågripelse?, Har jeg rett til forsvarer før avhør starter?, Hva må politiet informere om før første spørsmål?, Kan jeg utsette forklaring til forsvarer kan møte?, Hva er forskjellen på møteplikt og forklaringsplikt?, Kan jeg kreve rettslig prøving av pågripelsen?, Hva er forholdsmessighet etter §170a?, Kan jeg nekte å signere avhørsprotokollen uten rettelser?, Når utløser tvangsmidler siktelsesstatus?, Hvilke konsekvenser har gjentatt uteblivelse?, Gjelder retten til å tie også etter pågripelse?, Hvordan dokumenteres rettighetsinformasjon i avhør?, Kan politiet starte avhør uten rettighetsopplysning?, Hva bør jeg gjøre ved gyldig forfall til avhør?
Uteblitt fra politiavhør: plikt, reaksjoner og rettigheter
Uteblivelse og mulige følger Møteplikten kan håndheves ved ny innkalling eller pågripelse dersom lovens...
Må jeg møte til politiavhør?, Har jeg forklaringsplikt i avhør?, Når skal politiet informere om rettighetene mine før avhør?, Kan jeg be om forsvarer før avhøret starter?, Hva innebærer retten til å tie i avhør?, Hva sier straffeprosessloven § 232 om avhør?, Hva regulerer påtaleinstruksen om avhørsordenen?, Kan jeg utsette avhøret til forsvarer kan møte?, Hvordan skiller man uformell samtale fra avhør?, Må avhørsleder protokollere at rettigheter er gjennomgått?, Kan jeg gi en kort, avgrenset forklaring i stedet for full forklaring?, Hvilke konsekvenser har det å tie i avhør?, Hva er politiets informasjonsplikt om hva saken gjelder?, Hvordan påvirker EMK artikkel 6 avhørssituasjonen?, Når anses jeg som mistenkt eller siktet i avhør?, Kan jeg reservere meg mot formuleringer i avhørsprotokollen?, Hvilken betydning har innsyn før jeg forklarer meg?, Hva gjør jeg hvis politiet starter avhør uten rettighetsinformasjon?, Hvilke roller har forsvarer under avhør?, Hva betyr notoritet i avhør for min rettssikkerhet?
Møteplikten i politiavhør – og retten til å tie
Første ramme: møteplikten, ikke forklaringsplikt Du kan pålegges å møte til avhør når innkalling er...
Hva er swatting i norsk rett?, Hva sier straffeloven §187 om falsk alarm?, Kan swatting rammes av uriktig anklage?, Hva er forskjellen på §222 og §223 i straffeloven?, Når kan hensynsløs atferd §266 brukes ved swatting?, Hvordan kan kroppskrenkelse bli relevant i swatting-saker?, Hvilket erstatningsansvar kan følge av swatting?, Kan man få oppreisning etter swatting?, Hvem ilegger gebyr for unødig utrykning?, Hvordan påvirker swatting barnerettslige vurderinger?, Kan en forelder miste samvær på grunn av swatting?, Hvordan sikres bevis i en swatting-sak?, Hva er nummerforfalskning i denne sammenheng?, Kan arbeidsgiver holdes ansvarlig for swatting?, Hvordan behandles oppståtte følgeskader?, Er swatting vanlig i Norge?, Hvordan vurderes barnets beste ved swatting?, Hvilke forebyggende tiltak finnes mot swatting?, Hva er sammenhengen mellom trusler og swatting?, Hvilke sivilrettslige krav kan reises etter swatting?
Swatting i norsk rett: falsk nødmelding, straff og ansvar
Strafferettslig plassering og skadepotensial Falsk nødmelding som utløser utrykning Uriktig eller...
Hva er HR-2025-1792-A?, Hvordan fastsatte Høyesterett oppreisningen i saken?, Hvorfor ble startpunktet satt til 250 000 kroner?, Hvordan påvirket skadelidtes medvirkning oppreisningsnivået?, Hvorfor ble beløpet redusert til 165 000 kroner?, Hvilken betydning har skadeserstatningsloven §1-1 for mindreårige skadevolder?, Hvordan vurderes barnets beste ved oppreisningsutmåling?, Hvorfor ble ikke erstatningen redusert på grunn av alder?, Hvilken rolle spilte skadelidtes voldsutøvelse i vurderingen?, Hvordan ble ungdommens skyld vurdert?, Hva sa Høyesterett om medvirkningens størrelse?, Hvordan avgrenser dommen bruken av §5-2?, Hvilke hensyn veide tyngst i helhetsvurderingen?, Kan psykiske plager gi høyere oppreisning?, Hvordan tolkes forarbeidene til §1-1 i praksis?, Hva betyr tvisteloven §30-14 i slike saker?, Hvordan påvirker voldserstatningsloven regressansvaret?, Hvilke momenter er sentrale ved lemping for ungdom?, Hvorfor ble 165 000 kroner ansett som rimelig oppreisning?, Hvordan bidrar dommen til å klargjøre rettspraksis om oppreisning?
HR-2025-1792-A: Oppreisning ved voldshandling begått av mindreårig – om startpunkt, medvirkning og vektlegging av alder
Rammen for oppreisningsutmålingen Utgangspunktet fastsettes ut fra handlingens grovhet, skyld og skadevirkninger Skadelidtes...
Hva er HR-2025-1487-U?, Hvorfor grep Høyesteretts ankeutvalg inn i saken?, Hva sier straffeloven §57 om kontaktforbud?, Hvordan påvirker straffeloven §58 kontaktforbud under soning?, Hvorfor ble kontaktforbudet overfor barna opphevet?, Hvor lenge kan et kontaktforbud vare ved lang soning?, Hva betyr forholdsmessighet ved kontaktforbud?, Hvordan vurderes risiko ved ilagt kontaktforbud?, Hva var straffen i HR-2025-1487-U?, Hvilke lovbrudd ble tiltalte dømt for i saken?, Hvordan påvirker dommen praksis for barn og kontaktforbud?, Kan kontaktforbud forlenges etter løslatelse?, Hva må retten begrunne ved tidsbestemt kontaktforbud?, Hvorfor ble ikke anken over straffutmålingen fremmet?, Hva sier dommen om rettssikkerhet for barn?, Hvordan fungerer opphevelse av deler av dommen?, Hvilke sivile krav ble behandlet i saken?, Hvordan brukes straffeprosessloven §323 i ankeutvalgets vurdering?, Hva betyr opphevelse uten ankeforhandling?, Hvordan påvirker dommen fremtidig rettspraksis om kontaktforbud?
HR-2025-1487-U: Kontaktforbudets varighet under soning og kravet til begrunnelse for forbud overfor barn
Saken og rettslig ramme Avgrensning av straffeloven §§ 57 og 58 i lys av lang fengselsstraff Krav...
Hva er HR-2021-2481-A?, Hva avgjorde Høyesterett om straffegjennomføringsloven §45?, Kan §45 brukes på lovbrudd under soning?, Når gjelder fellesstraff ved prøvetidsbrudd?, Hvordan fastsettes resttid ved ny kriminalitet?, Hva ble straffenivået for kokain i saken?, Hva ble straffenivået for hasj i saken?, Hvorfor ble resttid inkludert i fellesstraffen?, Hvordan påvirker prøvetiden straffeutmålingen?, Hva er forskjellen mellom lovbrudd under soning og i prøvetid?, Hvordan anvendes straffeloven §231 og §232 i saken?, Hva betyr fellesstraff i norsk rett?, Hva sier dommen om ordlydens betydning i §45?, Hvordan håndteres lovbrudd i overgangsbolig juridisk?, Hvorfor ble seks år og seks måneder fengsel resultatet?, Hvilke tidligere dommer viser prinsippene for fellesstraff?, Hvordan vurderte Høyesterett grovheten av nye forhold?, Hva betyr resttidens rolle i samlet straff?, Hvordan kan prøveløslatelse omgjøres ved nye lovbrudd?, Hvilken betydning har dommen for fremtidig rettspraksis?
HR-2021-2481-A: Fellesstraff, resttid og grensedragningen for § 45 ved nye lovbrudd under og etter soning
Rammen for vurderingen: hva saken faktisk avgjør Grensedragningen for straffegjennomføringsloven §...