I norsk rettspraksis er beskyttelsen av barns rettigheter i straffesaker av særlig betydning. Spesielt gjelder dette når barn over 15 år avhøres av politiet som mistenkte. I disse tilfellene er det vesentlig å sikre at barnets rettigheter ivaretas gjennom hele prosessen, og her spiller forsvareren en nøkkelrolle.
Når barn er involvert i rettssaker som mistenkte, blir spørsmålet om oppnevning av forsvarer særlig viktig. Dette skyldes både barnets sårbarhet og behovet for å sikre en rettferdig og hensynsfull behandling. I situasjoner der barnet er frihetsberøvet, enten gjennom pågripelse eller annen form for innbringelse, er det en klar hovedregel at forsvarer skal oppnevnes før et eventuelt politiavhør finner sted.
Denne regelen understreker betydningen av juridisk bistand for å beskytte barnets interesser og rettigheter. Det er en erkjennelse av at barn, på grunn av deres alder og utviklingsnivå, kan ha begrenset evne til å forstå konsekvensene av sine handlinger og rettssakens forløp. En forsvarer kan gi veiledning og støtte gjennom hele prosessen, og sikre at barnets stemme blir hørt og vurdert på en passende måte.
I tilfeller der barnet står overfor en realistisk mulighet for straff i form av ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, blir betydningen av en forsvarer enda mer fremtredende. Her antas det nesten alltid at vilkåret om “særlige grunner” for oppnevning av forsvarer er oppfylt. Dette er fordi konsekvensene av en domfellelse kan være alvorlige og ha langvarige effekter på barnets liv.
På den annen side, i saker hvor den forventede straffereaksjonen for en voksen person ville være bot, og saken dermed anses som mindre alvorlig, vil behovet for forsvarer normalt ikke anses som like påtrengende. Imidlertid må det også her foretas en konkret vurdering basert på sakens omstendigheter og barnets spesielle behov.
Det er viktig å merke seg at selv om en sak kan virke mindre alvorlig i juridisk forstand, kan den fortsatt ha betydelige følelsesmessige og psykologiske konsekvenser for et barn. Derfor er en individuell vurdering av behovet for forsvarer essensielt i alle saker som involverer barn.