En lov bør være tilpasset virkeligheten den skal regulere, og i dag inngår bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) allerede som en integrert del av saksbehandlingssystemene til aktørene. I strafferetten benyttes IKT for ulike formål, inkludert digital bevissikring, fjernavhør, fjernmøter og digitale saksfremlegg for retten.
Det er et stadig økende behov for digital kommunikasjon under straffesaksbehandlingen, noe som har vært gjenstand for jevnlige utredninger og prosjekter med siktemål om å digitalisere behandlingen. For ti år siden ble behovet for tilpasning til moderne IKT understreket, og siden den gang har diskusjonen om bruk av digitale løsninger i rettssystemet vært vedvarende.
Rolle og potensiale av IKT i samhandling under straffesaksbehandlingen har blitt fremhevet av ulike instanser, inkludert Riksrevisjonen. Samtidig har det vært et spenningsforhold mellom dagens bruk av teknologi og hensynet til forsvarlig behandling og sikkerhet. Det er behov for investeringer og videreutvikling av IKT-systemer for å støtte opp under straffesaksbehandlingen, spesielt med tanke på økt digitalisering.
Betydningen av digitale løsninger i dagens samfunn er uomtvistelig. Fraværet av generelle IKT-løsninger i straffesaksbehandlingen kan virke uforståelig, spesielt for yngre generasjoner som er vant til omfattende bruk av digital teknologi. En opprustning av IKT-infrastrukturen er nødvendig for å opprettholde tilliten til rettssystemet.
Ved utforming av loven må det tas hensyn til moderne teknologi, samtidig som bestemmelsene bør være teknologinøytrale og fleksible for å imøtekomme endringer. Særlige forhold ved digitale bevis og kommunikasjon må også vurderes, og etableringen av digitale løsninger bør prioriteres.
Språkbruk i loven bør også være teknologinøytral og ta høyde for utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er viktig å unngå å binde loven opp til spesifikke teknologiske løsninger og i stedet fokusere på forståelsen av tradisjonelle begreper i lys av den teknologiske utviklingen.