I Norge er en verge for barn vanligvis den eller de som har foreldreansvar, i henhold til reglene i barneloven. Selv i situasjoner hvor barnevernet har overtatt omsorgen, forblir foreldrene som regel barnets verger, med mindre de er fratatt foreldreansvaret. Dette opprettholder en viktig kobling mellom barnet og dets foreldre, selv under juridiske utfordringer.
Når det oppstår en situasjon hvor et mistenkt barn står uten en fungerende verge, for eksempel på grunn av at verger ikke kan eller vil ivareta barnets interesser, har politiet plikt til å anmode statsforvalteren om å oppnevne en ny eller midlertidig verge. Dette sikrer at barnets interesser i straffesaken blir tilstrekkelig ivaretatt.
Vergens rolle i forbindelse med valg av og avkall på forsvarer er også av stor betydning. Vergen, som har partsrettigheter på lik linje med barnet, bistår barnet med å ta nødvendige beslutninger og påse at barnets personlige og prosessuelle interesser blir ivaretatt. I saker hvor det kan oppstå uenighet mellom barnet og vergen, skal barnets mening likevel tillegges vekt, og vergen kan ikke treffe avgjørelser som strider mot barnets vilje.
Når det gjelder underretning til verge om avhør, skal vergene underrettes om avhør av mistenkte barn og gjøres kjent med sin rett til å være til stede under avhøret. Dette sikrer at barnets interesser blir ivaretatt i alle ledd av rettsprosessen.
I tilfeller av særlig sårbare voksne, som for eksempel de som er antatt å være utilregnelige, har vergen også partsrettigheter. I slike situasjoner er det vanligvis vergen som velger forsvarer, og prosedyrene for underretning og tilstedeværelse under avhør skal følges på en lignende måte som for barn.