I Norge, under arrestasjon, blir en individuell rett til informasjon og kommunikasjon med verden utenfor arresten kritisk. Dette inkluderer retten til å informere pårørende, advokater og, i tilfeller av utenlandske statsborgere, konsulære representanter. Nøkkelen her er den umiddelbare implementeringen av disse rettighetene, som et fundamentalprinsipp i norsk rettspleie.
For det første, når en person blir arrestert, er det en umiddelbar plikt for arrestpersonellet å underrette eller muliggjøre varsling av nære pårørende eller utpekte individer. Dette er spesielt viktig i tilfeller der arrestanten er mindreårig, hvor det er ytterligere krav til å informere foreldre eller foresatte. I tilfeller hvor foreldre eller foresatte ikke kan kontaktes, trer barnevernets rolle inn som en kritisk komponent.
En annen viktig aspekt av varsling og underretning er kommunikasjonen med advokater. Når en arrestant anmoder om det, er det vaktsjefens ansvar å sørge for at arrestanten får mulighet til å kontakte en advokat så snart som mulig. Dette prinsippet understreker retten til juridisk representasjon og rådgivning, en hjørnestein i rettsikkerhet.
For utenlandske statsborgere som blir arrestert, er det et ytterligere lag av kommunikasjon som involverer underretning til ambassader eller konsulære stasjoner. Denne prosessen sikrer at internasjonale standarder for behandling av utenlandske statsborgere overholdes, og at de får tilgang til konsulær bistand.
Det er også viktig å merke seg at informasjon om en persons opphold i arresten er underlagt taushetsplikt. Dette betyr at dersom pårørende eller andre henvender seg for å finne ut om en person er arrestert, er det opp til arrestanten å bestemme om denne informasjonen skal deles. Denne praksisen beskytter personvernet til arrestanten.