Mistenkte har rett til å la seg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken. Denne rettigheten er imidlertid ikke alltid ubetinget, og det er viktig å forstå når den gjelder. I denne artikkelen skal vi se nærmere på forsvarerrettigheter og oppnevning av forsvarer i straffesaker.
Rett til offentlig oppnevnt forsvarer Noen ganger har mistenkte rett til en offentlig oppnevnt forsvarer, betalt av det offentlige. Denne rettigheten er spesifisert i straffeprosessloven §§ 96-99, og følger også av straffeprosessloven § 100 andre ledd.
Særlige grunner for forsvareroppnevning § 100 andre ledd sier at retten kan oppnevne en offentlig forsvarer når det er “særlige grunner” for det. Dette er en skjønnsmessig vurdering, men i tilfeller med særlige omstendigheter skal forsvarer som hovedregel oppnevnes.
Vurderingsmomenter For å avgjøre om det foreligger “særlige grunner,” blir flere momenter vurdert, inkludert:
- Sakens alvorlighet og forventet straff
- Sakens betydning for den mistenkte
- Om mistenkte er frihetsberøvet
- Om saken er uklar eller komplisert
- Mistenktens alder og helse
- Mistenktens språk- og samfunnskunnskaper
Særlige hensyn for barn og sårbare personer I saker som involverer barn og særlig sårbare personer, blir disse momentene vurdert med spesiell vekt. Dette fører til at terskelen for forsvareroppnevning er lavere enn for voksne som normalt fungerer godt.
Retningslinjer for oppnevning av forsvarer Artikkelen gir også noen retningslinjer for når påtalemyndigheten skal be domstolen om å oppnevne en forsvarer i saker med barn og sårbare personer som mistenkte i straffesaker. Det poengteres at disse retningslinjene gir utgangspunkt og at en grundigere vurdering og avveining alltid må gjøres i den konkrete saken.
Kilde: RA-2023-1676