I enhver etterforskning er det nødvendig å ha et klart formål. Dette gjelder også for avhør av barn. Hovedmålet med avhør av barn er å innhente nødvendig informasjon for å avgjøre påtalespørsmålet og forberede saken for rettens behandling. Dette gjelder spesielt når det gjelder spørsmålet om straffskyld og fastsettelse av eventuelle reaksjoner.
I tilfeller der barnet ikke kan straffes på grunn av alder, må etterforskningen likevel utføres for å skaffe nødvendige opplysninger til barnevernstjenestens behandling av spørsmål om tiltak i henhold til barnevernsloven.
Hensynet til barnets beste og krav til skånsomhet
Hensynet til barnets beste bør alltid være i forkant når vurderinger og beslutninger tas i løpet av etterforskningen. Barnet må beskyttes mot unødvendig belastning som kan følge med etterforskningen. Samtidig er det avgjørende å sikre at etterforskningen utføres så skånsomt som mulig.
Innledende samtaler før avhør
I de tidlige stadiene av politiets undersøkelser, der målet er å avgjøre om det er grunnlag for etterforskning, vil vanligvis ikke kravet til etterforskning være oppfylt. Politiet må imidlertid være klare når en innledende samtale utvikler seg til en etterforskning i form av avhør. Den som blir avhørt, må være klar over når dette skjer og bli gjort kjent med deres rettigheter.
Bekymringssamtaler og andre tiltak
Politiet kan også ha bekymringssamtaler og gjennomføre andre forebyggende tiltak rettet mot barn. Dette regnes ikke som etterforskning i seg selv. For å opprettholde klarhet og forutsigbarhet for barnet, bør det være et tydelig skille mellom avhør i etterforskningssammenheng og andre samtaler som politiet har med barnet. Eventuelle bekymringssamtaler bør normalt gjennomføres etter politiavhøret og helst av en annen tjenesteperson enn den som utførte avhøret.
Kilde: RA-2023-1676