I rettssystemet er likebehandling og rettferdighet grunnleggende prinsipper. Dette gjelder også når det kommer til etterforskning rettet mot barn og særlig sårbare personer. Selv om de samme grunnleggende reglene som i andre etterforskningssaker skal følges, er det nødvendig å ta spesielle hensyn når man håndterer disse sakene. Denne artikkelen vil kort diskutere noen av de viktige spørsmålene og hensynene som må tas i betraktning i slike tilfeller.
Etterforskingsplikten
Spørsmålet om når etterforskning kan og bør iverksettes, er regulert av straffeprosessloven § 224. Hovedregelen er at etterforskning skal starte når det er “rimelig grunn” til å mistenke at det har blitt begått en straffbar handling som skal forfølges av det offentlige, som fastsatt i første ledd av loven.
Denne etterforskningsplikten gjelder også når en mulig lovbryter er under 15 år på tidspunktet handlingen ble begått, i henhold til § 224 annet ledd. Videre kan etterforskning også igangsettes hvis et barn under 12 år har utført en handling som ellers er straffbar, som beskrevet i tredje ledd.
Utover disse generelle retningslinjene er det ikke fastsatt spesifikke regler for når det skal igangsettes etterforskning mot barn. Det er derfor viktig å vurdere hver sak individuelt for å sikre rettferdige og hensynsfulle prosesser.