Avgrensning av nødvendighetskravets virkeområde i politiregisterloven

I den stadig mer datadrevne verden, hvor informasjon er en uvurderlig ressurs, er nødvendighetskravet en kritisk bestemmelse som påvirker hvordan opplysninger behandles. Her skal vi utforske virkeområdet for dette kravet og forstå hvordan det påvirker ulike aspekter av opplysningenes behandling.

Nødvendighetskravets omfang

Nødvendighetskravet, som fastsatt i politiregisterloven § 2 nr. 2, er en sentral regel som berører alle aspekter av behandling av opplysninger. Dette inkluderer beslutninger om hva som skal registreres, hvem som skal ha tilgang til disse opplysningene, varigheten av oppbevaringen, samt mottakere av opplysningene. Med andre ord setter nødvendighetskravet standarden for hvordan opplysninger skal behandles og hvilke kriterier som må oppfylles.

Vurderingen av nødvendighetskravet

Begrepet “nødvendig” er en relativt fleksibel betegnelse som avhenger av de konkrete omstendighetene i hvert enkelt tilfelle. Når det vurderes hva som anses som nødvendig, må en forholdsmessighetsvurdering utføres. Dette innebærer å ta hensyn til flere faktorer, inkludert formålet med behandlingen, typen opplysninger som behandles, omfanget av kriminalitet som berøres (enten alvorlig eller mindre alvorlig), og hvor mange personer som vil få tilgang til opplysningene.

Spesielle krav til “Strengt Nødvendig”

Noen ganger krever lovgivningen at behandlingen av opplysninger må være “strengt nødvendig.” Dette innebærer at behandlingen bare kan finne sted hvis det ikke finnes noen alternativer for å oppnå formålet med behandlingen, eller hvis det foreligger samtykke som angitt i § 6-1 i loven. Dette er en ekstra skjerping av kravet som forsterker betydningen av å oppfylle nødvendighetsprinsippet.