Er oppreisning et rettferdig svar på frihetsberøvelse?
Mellom lovens bokstaver ligger en nøye regulert kompensasjonsordning for dem som har lidd frihetsberøvelse, men senere blir renvasket. Forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning maler et bilde av kompensasjonens ansikt, men bak denne overflaten rører det seg et nett av detaljer som bør utforskes.
I Forskriftens § 2 finner vi hjertet av oppreisningssatsene for frihetsberøvelse. Den rettslige vekten legges på de som har vært pågrepet eller sittet i varetekt, der veien til rettferdighet har vist seg å være uanstrengt. Et spørsmål som oppstår: Er en oppreisning på kr 1500 for første påbegynte døgn når frihetsberøvelsen strekker seg over 4 timer, nok til å kompensere den psykologiske belastningen? Videre, kr 1500 for hvert påbegynte døgn etter dette, gir oss en matematisk målestokk for å anerkjenne den tid som har gått. Men er dette målet bare et snev av verdighet i møte med frihetsberøvelsen?
For noen har veien til frifinnelse krevd en reise gjennom fullstendig isolasjon, som beskrevet i § 3. I disse tilfellene gir forskriften en 25% forhøyelse av oppreisningen fastsatt i § 2. Men spørsmålet som fremdeles svever er om denne prosenten mestrer å fange den mentale kampen som isolasjonen fører med seg.
§ 4 åpner døren til ekstraordinære tilfeller. Når belastningen fra frihetsberøvelsen går ut over det forventede, kan oppreisningen forhøyes. Men hvordan måler man slike belastninger? Er rettferdighet mulig i tall?
En påminnelse om at oppreisning ikke er en ubetinget rettighet dukker opp i § 5. Vilkårene i straffeprosessloven § 446, i kombinasjon med § 447 fjerde ledd, har makten til å senke eller til og med utslette den pålagte oppreisningen. Men når trer disse vilkårene i kraft, og er denne makten en nødvendig balansevekt?
Forskriften om oppreisning etter frihetsberøvelse tegner en reguleringsgrense for kompensasjon, samtidig som den forsøker å verdsette den individuelle opplevelsen. I et balansespill mellom rettslig rammeverk og menneskelig verdighet, forblir spørsmålet: Er oppreisning en rettferdig oppveiing av frihetsberøvelsens byrde?