I norsk rett er straffeprosessloven et sentralt verktøy for å håndtere saker som omhandler straff. Men hvordan definerer denne loven egentlig begrepet «straff», og hvordan skiller denne definisjonen seg fra andre sanksjoner i norsk rett?
Forståelsen av «straff» i straffeprosessloven
Straffeprosessloven gir ingen eksplisitt definisjon av hva som regnes som «straff». I stedet baserer den seg på et formelt straffebegrep, hvor det avgjørende er hvordan lovgivningen karakteriserer en gitt rettsfølge. Dette betyr at det er lovens betegnelse, og ikke nødvendigvis sanksjonens natur, som bestemmer om en rettsfølge er en straff.
Grenselinjer i straffebegrepet
Selv om straffeprosessloven gir en ramme for hva som kan betraktes som straff, finnes det mange sanksjoner i norsk rett som har klare paralleller til straff, men som ikke nødvendigvis faller inn under denne definisjonen. Eksempler på dette kan være disiplinærstraff i militær sammenheng, tilleggsskatt i skattesaker, eller gebyrer i forbindelse med trafikklovbrudd.
Internasjonale perspektiver
Det er også viktig å merke seg at selv om en sanksjon ikke er definert som en straff i norsk lovgivning, kan den likevel betraktes som en straff i forhold til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Dette kan ha betydning for hvordan slike saker behandles i norsk rett. For eksempel har Høyesterett tidligere lagt til grunn at forhøyet tilleggsskatt kan anses som en straff i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.