Ran, som beskrevet i § 327, er en rettslig enhet som innebærer bruk av vold, trusler eller annen manipulasjon for å oppnå en vinning som ikke er berettiget. Handlingen kan involvere å ta gjenstander som tilhører andre, eller tvinge noen til å handle på en måte som fører til tap for dem selv eller de de handler på vegne av.

Straffen for ran er en fengselsstraff på opptil 6 år. Imidlertid er loven ikke bare begrenset til straffenivået. § 327 fører også til en anmerkning på en barneomsorgsattest i henhold til politiregisterloven § 39. Dette er underlagt reglene for ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40. Anmerkningen vil etter en periode forsvinne, avhengig av alvorlighetsgraden av reaksjonen.

Interessant nok åpner også § 327 døren for potensielle erstatningskrav etter skadeserstatningsloven. Dette kan omfatte både økonomisk erstatning og oppreisningserstatning, avhengig av omstendighetene.

Samtidig må også § 327 sees i lys av straffelovens § 196, som krever avverging av lovovertredelser. Dette pålegger individer å foreta anmeldelser eller andre handlinger for å forhindre forbrytelser eller deres konsekvenser, uavhengig av taushetsplikt.

Merkelig nok gir § 196 tredje ledd unntak fra denne plikten i visse tilfeller.

Brudd på avvergingsplikten kan medføre bot eller fengsel i opptil ett år.

Det er også verdt å merke seg § 328, som angår grovt ran. Straffen for dette kan være fengsel i inntil 15 år. Avgjørelsen om ranet er grovt tar hensyn til faktorer som bruk av grov vold, trusler med farlige redskaper, nøye planlegging og situasjonen til offeret.

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.