Ran, som beskrevet i § 327, er en rettslig enhet som innebærer bruk av vold, trusler eller annen manipulasjon for å oppnå en vinning som ikke er berettiget. Handlingen kan involvere å ta gjenstander som tilhører andre, eller tvinge noen til å handle på en måte som fører til tap for dem selv eller de de handler på vegne av.
Straffen for ran er en fengselsstraff på opptil 6 år. Imidlertid er loven ikke bare begrenset til straffenivået. § 327 fører også til en anmerkning på en barneomsorgsattest i henhold til politiregisterloven § 39. Dette er underlagt reglene for ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40. Anmerkningen vil etter en periode forsvinne, avhengig av alvorlighetsgraden av reaksjonen.
Interessant nok åpner også § 327 døren for potensielle erstatningskrav etter skadeserstatningsloven. Dette kan omfatte både økonomisk erstatning og oppreisningserstatning, avhengig av omstendighetene.
Samtidig må også § 327 sees i lys av straffelovens § 196, som krever avverging av lovovertredelser. Dette pålegger individer å foreta anmeldelser eller andre handlinger for å forhindre forbrytelser eller deres konsekvenser, uavhengig av taushetsplikt.
Merkelig nok gir § 196 tredje ledd unntak fra denne plikten i visse tilfeller.
Brudd på avvergingsplikten kan medføre bot eller fengsel i opptil ett år.
Det er også verdt å merke seg § 328, som angår grovt ran. Straffen for dette kan være fengsel i inntil 15 år. Avgjørelsen om ranet er grovt tar hensyn til faktorer som bruk av grov vold, trusler med farlige redskaper, nøye planlegging og situasjonen til offeret.