Å skille mellom person og sak er nødvendig i rettssystemet. Som meddommer er det ditt ansvar å dømme ut fra det tiltalte har gjort og ikke hvem de er som person.
Det er viktig å huske på at rene magefølelser ikke hører hjemme i bevisvurderingen. Å tro at noen er skyldig er ikke tilstrekkelig for å domfelle. Det må finnes klare bevis mot den tiltalte for at vedkommende skal dømmes.
Som meddommer har du heller ikke lov til å prøve å skaffe bevis på egen hånd, ved for eksempel å spørre ut folk eller dra på en «privat synfaring». Det du leser i avisen om saken kan heller ikke brukes i din vurdering.
Det er først under domskonferansen, sammen med de andre dommerne, at en endelig bevisvurdering vil bli gjort. Det er kun da at dere vil kunne diskutere og konkludere om tiltalte er skyldig eller ikke.
Husk at det er viktig å holde seg nøytral i din rolle som meddommer. Du må ikke la personlige følelser eller synspunkter påvirke din vurdering. Det er kun faktum og bevisene som skal tas i betraktning når du dømmer en sak.
Når du er meddommer, har du en viktig rolle i samfunnet. Du har muligheten til å bidra til at rettferdighet blir gjort og at de som er skyldige blir straffet for sine handlinger. Så husk å ta din rolle seriøst, og gjør en nøye og nøyaktig vurdering når du blir bedt om å dømme en sak.