Straffeprosessloven er en av de viktigste lovene i det norske rettssystemet. Den regulerer hvordan en straffesak skal behandles, fra etterforskning til behandling i domstolene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan straffeprosessloven fungerer, og hvilke prinsipper som er fundamentale for norsk straffeprosess.
Hva er straffeprosessloven?
Straffeprosessloven er en lov som regulerer straffeprosessen i Norge. Den bestemmer hva slags saker som kan behandles og hvordan domstolene skal behandle sakene. Loven gir også regler om tvangsmidler, som er tvangsinngrep i den enkeltes personlige frihet som ledd i en straffesak. Eksempler på tvangsmidler er pågripelse og fengsling, ransaking, beslag, kommunikasjonskontroll og besøks- og oppholdsforbud.
Hvem er partene i straffesaker?
Straffeprosessloven bestemmer hvem som er partene i straffesaker, nemlig staten ved påtalemyndigheten og tiltalte med forsvarer. Partene har ulike plikter og rettigheter i straffesaker. Påtalemyndigheten har ansvaret for å drive med straffeforfølgning, mens domstolen skal bare avgjøre de sakene påtalemyndigheten fremmer.
Hva er de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess?
Norsk straffeprosess bygger på noen grunnleggende prinsipper, og disse prinsippene er bærebjelkene i straffeprosessloven. Ett slikt prinsipp er anklageprinsippet, som innebærer at det ikke er domstolene, men en egen, uavhengig myndighet (påtalemyndigheten) som skal drive med straffeforfølgning. Anklageprinsippet krever et strengt skille mellom domstolene og påtalemyndigheten.
Et annet grunnleggende prinsipp er kontradiksjonsprinsippet, som går ut på at både den tiltalte og påtalemyndigheten skal få mulighet til å føre bevis, forklare seg, gjøre seg kjent med saken og motsi motparten. Andre grunnleggende elementer ved norsk straffeprosess er at den er organisert med to parter, staten ved påtalemyndigheten og tiltalte med forsvarer, og at det som foregår i rettssalen som hovedregel er offentlig og muntlig.
Nye endringer i straffeprosessloven
Det foregår nå arbeid med en ny straffeprosesslov, som bygger på utredningen NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov.