Dersom du har blitt siktet i en straffesak som ender med henleggelse eller frifinnelse, har du rett til erstatning fra staten for økonomisk tap og belastninger du har blitt påført som følge av strafforfølgningen. Tilsvarende gjelder også dersom du har blitt domfelt i en straffesak og senere blir frifunnet etter at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har behandlet saken.
Personer som ikke har blitt siktet i straffesaken, men har blitt påført tap eller skade som følge av politiets etterforskningsskritt, kan også ha krav på erstatning fra staten. Slike etterforskningsskritt kan omfatte ransaking, politiavhør, beslag og telefonavlytting, og det vil bli foretatt en helhetsvurdering av kravet om erstatning.
I enkelte tilfeller kan også den som blir dømt i en straffesak kreve erstatning fra staten. For å kunne gjøre dette må man ha blitt påført en særlig eller uforholdsmessig skade som følge av saken, og det må anses som rimelig å tilkjenne erstatning.
Reglene om vilkårene for å få slik erstatning finnes i straffeprosessloven kapittel 31, men forhold under soning av dom faller utenfor ordningen i dette kapitlet.
Erstatning etter strafforfølgning kan inkludere økonomisk tap, standardisert oppreisning for opphold i politiarrest eller varetektsfengsel, samt skjønnsmessig oppreisning for belastninger strafforfølgningen har påført deg. Økonomisk tap kan omfatte tap av inntekt på grunn av fengsling eller etterforskning, skade på eiendeler og andre tap du har blitt påført som følge av saken. Eventuelle utgifter til forsvarsadvokat, reise, mat og hotell i forbindelse med straffesaken skal kreves erstattet av tingretten etter reglene i straffeprosessloven kapittel 30, og krav om dekning av slike utgifter skal ikke fremsettes for Sivilrettsforvaltningen.
Dersom du har blitt pågrepet og satt i politiarrest eller varetektsfengsel i mer enn fire timer, har du rett til standardisert oppreisning etter satser fastsatt av staten. Standardoppreisning utbetales for hvert påbegynte døgn du har sittet i politiarrest eller varetekt, regnet fra det tidspunktet du ble pågrepet av politiet.
I tillegg kan du kreve skjønnsmessig oppreisning for belastninger som ikke skyldes pågripelse og opphold i politiarrest eller varetektsfengsel. Dersom du har blitt siktet for
et alvorlig eller stigmatiserende lovbrudd, og har måttet gjennomgå en eller flere rettssaker, eller har blitt påført klart følbare konsekvenser eller skader som følge av strafforfølgningen, kan du ha rett til skjønnsmessig oppreisning for disse belastningene.
Det er viktig å påpeke at oppreisningen fastsettes etter en helhetlig rimelighetsvurdering av situasjonen. Det vil si at en rekke faktorer kan spille inn på hvor mye oppreisning som tilkjennes, og det er opp til myndighetene å vurdere hva som er en rimelig sum.
I tillegg til økonomisk kompensasjon og oppreisning, er det verdt å merke seg at det finnes begrensninger for hvilke typer tap som kan erstattes. For eksempel vil tap som skyldes en persons egen kriminelle aktivitet eller unnlatelse, vanligvis ikke kunne kreves erstattet.
Det er også viktig å huske på at erstatning etter strafforfølgning ikke inkluderer forhold som skjer under soning av en dom. Disse forholdene faller utenfor ordningen i straffeprosesslovens kapittel 31.
Til slutt er det verdt å nevne at det kan være lurt å søke juridisk rådgivning hvis du mener at du har krav på erstatning etter strafforfølgning. En advokat kan hjelpe deg med å navigere i regelverket og sørge for at du får den kompensasjonen du har krav på.