Innledning:
I dagens samfunn er det viktig å sikre likestilling og respekt for alle enkeltpersoner, uavhengig av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. For transpersoner som befinner seg i varetekt eller under straffegjennomføring, er det avgjørende å ha retningslinjer som ivaretar deres rettigheter og sikrer en trygg og inkluderende opplevelse. I dette blogginnlegget vil vi utforske retningslinjene for transpersoner i fengsel, samt betydningen av å fremme respekt og forståelse for mangfold.
Bakgrunn:
Den 17. juni 2016 ble lov om endring av juridisk kjønn vedtatt i Norge. Ifølge denne loven har transpersoner rett til å endre sitt juridiske kjønn dersom de opplever å tilhøre det motsatte kjønnet enn det de er registrert med i folkeregisteret. Dette juridiske kjønnet blir lagt til grunn ved anvendelse av andre lover og forskrifter. Det er ingen krav til begrunnelse utover en selvopplevd kjønnsidentitet.
Terminologi:
For å kunne møte transpersoner på en respektfull måte er det viktig å være kjent med terminologien som brukes. Begreper som fødselskjønn, juridisk kjønn, transperson, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnsinkongruens er sentrale i denne sammenhengen. Å forstå disse begrepene bidrar til å skape et inkluderende miljø for alle innsatte.
Virkeområde og avgrensning:
Retningslinjene for transpersoner i fengsel omfatter både de som har endret sitt juridiske kjønn og de som ikke har gjort det. Dette gjelder både varetektsinnsatte og domfelte i fengsel. Det er viktig å merke seg at retningslinjene ikke gjelder for personer som kun bruker klær og uttrykk som tradisjonelt tilhører motsatt kjønn uten å leve som det motsatte kjønn. Heller ikke personer som midlertidig skifter kjønnsuttrykk ved hjelp av ytre effekter er omfattet av retningslinjene.
Formål:
Formålet med retningslinjene er å sikre likebehandling og hindre diskriminering og trakassering av transpersoner i fengsel. Det er viktig at innsatte ikke opplever forskjellsbehandling basert på deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Retningslinjene tar sikte på å klargjøre begrepene og beskrive saksbehandlingen og tilretteleggingen som er nødvendig.
Regelverk:
Transpersoner er ikke sikret egne rettigheter gjennom en egen konvensjon. Likevel er de beskyttet av de internasjonale menneskerettighetene som Norge har sluttet seg til. Dette inkluderer blant annet Yogyakarta-prinsippene og Europarådets LHBT-anbefaling. I tillegg gir norsk lov vern mot diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven.
Hovedregel om plassering:
Hovedregelen for plassering av innsatte i fengsel er basert på deres juridiske kjønn, som angitt i deres offisielle dokumenter. Dette gjelder både for varetektsinnsatte og domfelte. Imidlertid kan det gjøres unntak fra denne hovedregelen dersom det er fare for den innsattes eller andres sikkerhet, eller dersom en slik plassering vil være åpenbart uheldig. I slike tilfeller kan det gjøres en individuell helhetsvurdering av innsattes kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for å avgjøre den mest hensiktsmessige plasseringen.
Saksbehandling:
Ved innkalling til straffegjennomføring eller overføring fra politiarrest blir domfeltes juridiske kjønn lagt til grunn for valg av fengsel. Dersom fengselet vurderer at plassering i tråd med juridisk kjønn ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig eller åpenbart uheldig, må fengselet sørge for overføring til et egnet fengsel. I slike tilfeller skal den innsatte få anledning til å uttale seg før overføringen skjer. Dersom den innsatte uttrykker at det ikke er samsvar mellom deres kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk og hva som fremkommer av offisielle dokumenter, må fengselet klarlegge dette gjennom en helhetsvurdering før eventuell overføring besluttes.
Oppfølging og håndtering:
Kriminalomsorgen har ansvar for å benytte innsattes juridiske kjønn, tittel, pronomen og ønsket navn til enhver tid. Det er viktig å håndtere informasjon om innsattes kjønn med forsiktighet. Det må også vurderes om det er hensiktsmessig å informere øvrige innsatte om en transpersons situasjon, forutsatt at den innsatte skriftlig samtykker til slik orientering.
Når det gjelder tilgang til hygieneartikler og klær, skal fengselet påse at innsatte får utdelt de nødvendigste toalettartikler i tråd med deres behov. Her skal hensyn tas til fødselskjønn. Det er også viktig å ta hensyn til innsatte under visitasjon eller undersøkelser for å avdekke bruk eller besittelse av rusmidler. Innsattes ønske om hvilket kjønn betjenten skal være under visitasjon bør etterkommes i den grad det er praktisk mulig. Ved unders
Transpersoner er ikke sikret egne rettigheter gjennom en egen konvensjon. Likevel er de beskyttet av de internasjonale menneskerettigheter. For å avdekke bruk eller besittelse av rusmidler skal det tas hensyn til innsattes behov dersom de må fjerne parykker, brystbindere, brystprotester osv. Etter at visitasjonen eller undersøkelsen er avsluttet, skal innsatte få tilbake disse gjenstandene og gis anledning til å plassere dem riktig før de forlater undersøkelsesrommet.
Opplæring:
Det er viktig at alle ansatte i kriminalomsorgen har tilstrekkelig kunnskap om transpersoner og de utfordringene de kan møte i fengselssituasjonen. Fengselslederen har ansvar for å sikre at de ansatte har nødvendig kunnskap og kan legge til rette for en best mulig opplevelse for transpersoner i fengsel. Dette innebærer å fremme respekt og forståelse for mangfold.
Avslutning:
Retningslinjene for transpersoner i fengsel har som formål å sikre likebehandling og hindre diskriminering basert på kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Det er viktig at alle innsatte, uavhengig av deres kjønnsidentitet, opplever en trygg og inkluderende fengselsopplevelse. Ved å følge disse retningslinjene og ved å skape et miljø preget av respekt og forståelse for mangfold, kan vi sikre at transpersoner blir behandlet med verdighet og rettferdighet under straffegjennomføring.