Hva inneholder politiattesten og hvilke opplysninger vises på den?

Politiregisterloven gir retningslinjer for ulike typer politiattester, inkludert ordinær, uttømmende, utvidet og begrenset politiattest. Når du søker om en politiattest, avhenger innholdet av hvilken type attest du trenger. I henhold til politiregisterloven § 40, skal ordinær politiattest inneholde følgende opplysninger, med mindre annet er angitt:

  • Dommer for betinget og ubetinget fengsel
  • Dommer for forvaring eller sikring
  • Dommer for samfunnsstraff eller samfunnstjeneste
  • Dommer for ungdomsstraff
  • Dommer for rettighetstap
  • Bøter for lovbrudd med strafferamme på over 6 måneder fengsel
  • Dommer for overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring

Unntak fra opplysningene ovenfor gjelder for blant annet betingede dommer hvor fastsettelse av straff utstående, påtaleunnlatelse, bøter med strafferamme på inntil 6 måneder fengsel, forenklet forelegg, overføring til behandling i konfliktråd eller overføring til barneverntjenesten.

Hvis det er ilagt flere reaksjoner i samme sak, kan den samlede reaksjonen angis på attesten.

Videre skal ordinær politiattest ikke inneholde reaksjoner ilagt ved dom eller forelegg mer enn 3 år før utstedelsen, med mindre annet følger av spesifikke bestemmelser. Varig rettighetstap skal imidlertid alltid oppgis.

Dersom lovbruddet ble begått av en person under 18 år mer enn 2 eller 5 år før attesten utstedes, skal dommer for betinget fengsel eller bot, ungdomsstraff eller samfunnsstraff ikke oppgis.

Ordinær politiattest skal oppgi dommer for ubetinget fengsel over 6 måneder, forvaring eller sikring, samfunnsstraff eller samfunnstjeneste når den dømte er løslatt mindre enn 10 år før attesten utstedes. Rettighetstap og overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring, skal også oppgis. Opphør av slike reaksjoner skal også anmerkes på attesten.

Dersom en person har flere dommer for ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, sikring, forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, skal alle dommene inkluderes i politiattesten, selv om bare en av dem skal oppgis etter visse tidsfrister.

I tillegg gir politiregisterloven § 41 bestemmelser om uttømmende og utvidet politiattest. På uttømmende politiattest skal alle straffer, strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd oppgis. Tidsbegrensningene som gjelder for ordinær politiattest, gjelder ikke for uttømmende politiattest i henhold til politiregisterloven § 41.

På uttømmende politiattest skal det imidlertid ikke anmerkes følgende, med mindre spesifikke forhold er oppfylt:

  • Overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a første og annet ledd, dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd innen 2 år etter at en godkjent avtale, ungdomsplan eller plan i konfliktrådet er inngått.
  • Forenklet forelegg
  • Reaksjoner ilagt på en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet, ikke har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, og heller ikke har begått nye lovbrudd. Kongen gir nærmere forskrifter om varigheten av lovbrudd begått i ung alder som skal anmerkes på uttømmende politiattest, samt hva som skal anses som alvorlige og gjentatte lovbrudd.

Når det gjelder utvidet politiattest, kan verserende saker kun anmerkes dersom det følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov. Verserende saker skal kort forklares på attesten, inkludert hvilken sak det gjelder, hvilke straffebud saken omfatter, og hvor langt saken har kommet i den påtalemessige behandlingen.

Begrenset politiattest tar kun med bestemte typer lovbrudd i henhold til formålet og lovhjemmelen. Den kan være uttømmende, utvidet, ordinær eller en kombinasjon av disse. En barneomsorgsattest i henhold til politiregisterloven § 39 er et eksempel på en begrenset politiattest.

Det er viktig å merke seg at politiregisterloven gir retningslinjer for politiattester, men det kan være individuelle forskjeller avhengig av lovhjemmel og spesifikke forhold. Ved behov for politiattest er det viktig å søke råd fra relevant myndighet for å sikre korrekt og relevant informasjon på attesten.

tilbakekall av førerett etter vegtrafikkloven § 34 femte ledd?, Hvordan skal forvaltningen konkretisere påstått rusbruk i vedtak?, Hvilket beviskrav gjelder for edruelighetsvurderingen?, Hvordan skal henlagte forhold vektlegges?, Hvilken betydning har dom for oppbevaring av hasj for edruelighet?, Hva innebærer edruelighetsvilkåret etter Rt-2015-493?, Hvilken rolle har trafikksikkerhet i vurderingen?, Hvordan oppfylles utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17?, Hva må en begrunnelse inneholde i slike vedtak?, Hvordan kan rusfrihet dokumenteres?, Hvor lenge må rusfrihet dokumenteres for gjenerverv?, Hvor hyppig bør urinprøver tas?, Når kan gjenerverv av førerett innvilges?, Hva sier Sivilombudet i sak 2016/1196?, Hva menes med akkumuleringseffekt ved cannabisbruk?, Hvordan bør vedtak veilede om prøvetaking og varighet?, Hvordan vurderes eldre opplysninger mot nåtidsbildet?, Er to enkelthendelser nok til å påvise misbruk?, Hvordan etterprøves forvaltningens skjønnsutøvelse?, Hvilke krav følger av vegtrafikkloven § 34 for tap og tilbakekall?
Tilbakekall av førerett ved manglende edruelighet: Sivilombudets sak 2016/1196 og kravet til konkretisering og utredning
Kort framstilling av hva Sivilombudet krevde i sak 2016/1196: politiet og Politidirektoratet må konkretisere...
straffeloven § 33?, Når kan ubetinget fengsel idømmes unge lovbrytere?, Hva betyr vilkåret særlig påkrevd?, Hva er ungdomsstraff?, Hva er ungdomsoppfølging?, Hvem beslutter ungdomsoppfølging?, Når fastsetter domstolen ungdomsstraff?, Hvor lenge kan ungdomsstraff vare?, Hva er minste gjennomføringstid?, Hva inneholder en ungdomsplan?, Hva er subsidiær fengselsstraff?, Når kan brudd føre til omgjøring?, Hvordan skiller reaksjonene seg i alvorlighet?, Hvilken rolle har konfliktrådet?, Hva må retten begrunne etter § 33?, Når er fengsel særlig påkrevd i praksis?, Kan ungdomsoppfølging avbrytes ved brudd?, Hvordan påvirker alder straffutmålingen?, Hvilke føringer gir Riksadvokaten?, Hva sier Prop. 139 L om varighet?
§ 33 i straffeloven: terskelen for ubetinget fengsel overfor unge lovbrytere
En presis gjennomgang av hva § 33 innebærer, hvordan den styrer valg av reaksjon for 15–17-åringer, og...
Forsvarerens første kontakt med mindreårig mistenkt
Forsvarerens første kontakt med mindreårig mistenkt: Direkte til barnet eller via vergen?
Når en forsvarer blir oppnevnt for en mindreårig mistenkt i en straffesak, oppstår et viktig og ofte...
tilbakekall av førerett etter § 34 femte ledd?, Hvordan skal forvaltningen konkretisere antatt rusbruk i vedtak?, Hvilken betydning har Sivilombudet 2016/2223 for praksis?, Hva er beviskravet i edruelighetsvurderingen?, Hvordan skal henlagte forhold vektlegges?, Hvilken rolle spiller påtaleunnlatelse ved edruelighet?, Hvordan vurderes opplysninger fra avhør?, Må det foretas en nåtidsvurdering av rusvaner?, Hva må begrunnelsen etter fvl. §§ 24–25 inneholde?, Hva innebærer utredningsplikten etter fvl. § 17?, Hvordan skal trafikksikkerhetsvilkåret vurderes konkret?, Når er manglende edruelighet ikke tilstrekkelig grunnlag?, Hvordan vurderes risiko for ruspåvirket kjøring?, Hvilken vekt har deltakelse i «Tidlig Ute» eller tilsvarende tiltak?, Kan enkelthendelser alene sannsynliggjøre misbruksmønster?, Hvordan etterprøves direktoratets skjønn?, Hva må fremgå for å fastslå minstenivå av bruk?, Hvordan påvirker eldre forhold vurderingen på vedtakstidspunktet?, Hvilke momenter styrker eller svekker trafikksikkerhetsrisikoen?, Hva er forvaltningens plikt ved ny behandling etter ombudets kritikk?
Tilbakekall av førerett ved manglende edruelighet: Sivilombudets sak 2016/2223
Uttalelsen 25. september 2017 avklarer kravene til begrunnelse, bevis og trafikksikkerhetsvurdering når...
Hva skjer hvis jeg uteblir fra politiavhør?, Kan politiet pågripe meg for å sikre møtet?, Må jeg forklare meg i avhør?, Hvilke rettigheter har jeg som pågrepet?, Når blir jeg siktet ved pågripelse?, Hvor raskt må jeg fremstilles for retten?, Kan jeg få ny innkalling i stedet for pågripelse?, Har jeg rett til forsvarer før avhør starter?, Hva må politiet informere om før første spørsmål?, Kan jeg utsette forklaring til forsvarer kan møte?, Hva er forskjellen på møteplikt og forklaringsplikt?, Kan jeg kreve rettslig prøving av pågripelsen?, Hva er forholdsmessighet etter §170a?, Kan jeg nekte å signere avhørsprotokollen uten rettelser?, Når utløser tvangsmidler siktelsesstatus?, Hvilke konsekvenser har gjentatt uteblivelse?, Gjelder retten til å tie også etter pågripelse?, Hvordan dokumenteres rettighetsinformasjon i avhør?, Kan politiet starte avhør uten rettighetsopplysning?, Hva bør jeg gjøre ved gyldig forfall til avhør?
Uteblitt fra politiavhør: plikt, reaksjoner og rettigheter
Uteblivelse og mulige følger Møteplikten kan håndheves ved ny innkalling eller pågripelse dersom lovens...
Må jeg møte til politiavhør?, Har jeg forklaringsplikt i avhør?, Når skal politiet informere om rettighetene mine før avhør?, Kan jeg be om forsvarer før avhøret starter?, Hva innebærer retten til å tie i avhør?, Hva sier straffeprosessloven § 232 om avhør?, Hva regulerer påtaleinstruksen om avhørsordenen?, Kan jeg utsette avhøret til forsvarer kan møte?, Hvordan skiller man uformell samtale fra avhør?, Må avhørsleder protokollere at rettigheter er gjennomgått?, Kan jeg gi en kort, avgrenset forklaring i stedet for full forklaring?, Hvilke konsekvenser har det å tie i avhør?, Hva er politiets informasjonsplikt om hva saken gjelder?, Hvordan påvirker EMK artikkel 6 avhørssituasjonen?, Når anses jeg som mistenkt eller siktet i avhør?, Kan jeg reservere meg mot formuleringer i avhørsprotokollen?, Hvilken betydning har innsyn før jeg forklarer meg?, Hva gjør jeg hvis politiet starter avhør uten rettighetsinformasjon?, Hvilke roller har forsvarer under avhør?, Hva betyr notoritet i avhør for min rettssikkerhet?
Møteplikten i politiavhør – og retten til å tie
Første ramme: møteplikten, ikke forklaringsplikt Du kan pålegges å møte til avhør når innkalling er...
Hva er swatting i norsk rett?, Hva sier straffeloven §187 om falsk alarm?, Kan swatting rammes av uriktig anklage?, Hva er forskjellen på §222 og §223 i straffeloven?, Når kan hensynsløs atferd §266 brukes ved swatting?, Hvordan kan kroppskrenkelse bli relevant i swatting-saker?, Hvilket erstatningsansvar kan følge av swatting?, Kan man få oppreisning etter swatting?, Hvem ilegger gebyr for unødig utrykning?, Hvordan påvirker swatting barnerettslige vurderinger?, Kan en forelder miste samvær på grunn av swatting?, Hvordan sikres bevis i en swatting-sak?, Hva er nummerforfalskning i denne sammenheng?, Kan arbeidsgiver holdes ansvarlig for swatting?, Hvordan behandles oppståtte følgeskader?, Er swatting vanlig i Norge?, Hvordan vurderes barnets beste ved swatting?, Hvilke forebyggende tiltak finnes mot swatting?, Hva er sammenhengen mellom trusler og swatting?, Hvilke sivilrettslige krav kan reises etter swatting?
Swatting i norsk rett: falsk nødmelding, straff og ansvar
Strafferettslig plassering og skadepotensial Falsk nødmelding som utløser utrykning Uriktig eller...
Hva er HR-2025-1792-A?, Hvordan fastsatte Høyesterett oppreisningen i saken?, Hvorfor ble startpunktet satt til 250 000 kroner?, Hvordan påvirket skadelidtes medvirkning oppreisningsnivået?, Hvorfor ble beløpet redusert til 165 000 kroner?, Hvilken betydning har skadeserstatningsloven §1-1 for mindreårige skadevolder?, Hvordan vurderes barnets beste ved oppreisningsutmåling?, Hvorfor ble ikke erstatningen redusert på grunn av alder?, Hvilken rolle spilte skadelidtes voldsutøvelse i vurderingen?, Hvordan ble ungdommens skyld vurdert?, Hva sa Høyesterett om medvirkningens størrelse?, Hvordan avgrenser dommen bruken av §5-2?, Hvilke hensyn veide tyngst i helhetsvurderingen?, Kan psykiske plager gi høyere oppreisning?, Hvordan tolkes forarbeidene til §1-1 i praksis?, Hva betyr tvisteloven §30-14 i slike saker?, Hvordan påvirker voldserstatningsloven regressansvaret?, Hvilke momenter er sentrale ved lemping for ungdom?, Hvorfor ble 165 000 kroner ansett som rimelig oppreisning?, Hvordan bidrar dommen til å klargjøre rettspraksis om oppreisning?
HR-2025-1792-A: Oppreisning ved voldshandling begått av mindreårig – om startpunkt, medvirkning og vektlegging av alder
Rammen for oppreisningsutmålingen Utgangspunktet fastsettes ut fra handlingens grovhet, skyld og skadevirkninger Skadelidtes...
Hva er HR-2025-1487-U?, Hvorfor grep Høyesteretts ankeutvalg inn i saken?, Hva sier straffeloven §57 om kontaktforbud?, Hvordan påvirker straffeloven §58 kontaktforbud under soning?, Hvorfor ble kontaktforbudet overfor barna opphevet?, Hvor lenge kan et kontaktforbud vare ved lang soning?, Hva betyr forholdsmessighet ved kontaktforbud?, Hvordan vurderes risiko ved ilagt kontaktforbud?, Hva var straffen i HR-2025-1487-U?, Hvilke lovbrudd ble tiltalte dømt for i saken?, Hvordan påvirker dommen praksis for barn og kontaktforbud?, Kan kontaktforbud forlenges etter løslatelse?, Hva må retten begrunne ved tidsbestemt kontaktforbud?, Hvorfor ble ikke anken over straffutmålingen fremmet?, Hva sier dommen om rettssikkerhet for barn?, Hvordan fungerer opphevelse av deler av dommen?, Hvilke sivile krav ble behandlet i saken?, Hvordan brukes straffeprosessloven §323 i ankeutvalgets vurdering?, Hva betyr opphevelse uten ankeforhandling?, Hvordan påvirker dommen fremtidig rettspraksis om kontaktforbud?
HR-2025-1487-U: Kontaktforbudets varighet under soning og kravet til begrunnelse for forbud overfor barn
Saken og rettslig ramme Avgrensning av straffeloven §§ 57 og 58 i lys av lang fengselsstraff Krav...
Hva er HR-2021-2481-A?, Hva avgjorde Høyesterett om straffegjennomføringsloven §45?, Kan §45 brukes på lovbrudd under soning?, Når gjelder fellesstraff ved prøvetidsbrudd?, Hvordan fastsettes resttid ved ny kriminalitet?, Hva ble straffenivået for kokain i saken?, Hva ble straffenivået for hasj i saken?, Hvorfor ble resttid inkludert i fellesstraffen?, Hvordan påvirker prøvetiden straffeutmålingen?, Hva er forskjellen mellom lovbrudd under soning og i prøvetid?, Hvordan anvendes straffeloven §231 og §232 i saken?, Hva betyr fellesstraff i norsk rett?, Hva sier dommen om ordlydens betydning i §45?, Hvordan håndteres lovbrudd i overgangsbolig juridisk?, Hvorfor ble seks år og seks måneder fengsel resultatet?, Hvilke tidligere dommer viser prinsippene for fellesstraff?, Hvordan vurderte Høyesterett grovheten av nye forhold?, Hva betyr resttidens rolle i samlet straff?, Hvordan kan prøveløslatelse omgjøres ved nye lovbrudd?, Hvilken betydning har dommen for fremtidig rettspraksis?
HR-2021-2481-A: Fellesstraff, resttid og grensedragningen for § 45 ved nye lovbrudd under og etter soning
Rammen for vurderingen: hva saken faktisk avgjør Grensedragningen for straffegjennomføringsloven §...