En av rettssikkerhetens hjørnestener i et demokratisk samfunn er en effektiv, upartisk og pålitelig Spesialenhet. Det er derfor med en viss bekymring vi observerer de siste statistikkene fra denne instansen, som avslører en urovekkende trend i 2022.
I løpet av dette året har Spesialenheten henlagt over 60 prosent av sakene mot polititjenestemenn. For å sette dette i perspektiv, er dette det høyeste antallet henleggelser vi har sett de siste 15 årene. I 2022 ble totalt 877 saker anmeldt til Spesialenheten, noe som er mindre enn det vi normalt ser.
Hva signaliserer dette? Kan det bety at det rett og slett er færre brudd på reglene, eller indikerer det en minkende tillit til instansen? Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs, uttrykker bekymring over disse tallene. Han påpeker viktigheten av at Spesialenheten fungerer som den skal og avdekker uønsket atferd innen politi- og påtalemyndighetene.
Spesialenheten, som ble opprettet i januar 2005, har en essensiell rolle å spille når det gjelder å granske saker der det mistenkes at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Når en så stor andel av sakene henlegges, utgjør dette en betydelig trussel mot offentlig tillit.
Første nestleder i justiskomiteen på Stortinget, Maria Aasen-Svensrud, har en annen vinkling. Hun argumenterer for at mange av de anmeldte sakene blir henlagt fordi politiet faktisk ikke har brutt noen lover. Dette kan tolkes som et tegn på et velfungerende system. Men det sentrale spørsmålet forblir: Er det bærekraftig at over 60 prosent av anmeldte saker mot polititjenestemenn blir henlagt?
Denne analysen belyser viktigheten av kontinuerlig overvåkning og evaluering av institusjonenes integritet og effektivitet. Når en så betydelig del av sakene henlegges, er det viktig å sikre at prosedyrene er rettferdige, åpne og transparente, for å opprettholde publikums tillit til disse viktige institusjonene.