Domstoladministrasjonen publiserer jevnlig årsrapporter som inneholder informasjon om rettssaker og domfellelsesprosenter i norske tingretter. Den siste tilgjengelige rapporten er for 2020, hvor det ble avsagt totalt 13 880 dommer. Av disse ble 6 570 dommer avsagt i straffesaker, hvor 4 551 personer ble funnet skyldige, mens 1 980 personer ble frifunnet. Frifinnelsesprosenten i straffesaker var omtrent 30%.
Frifinnelsesprosenten kan variere betydelig avhengig av hvilken type sak det dreier seg om og hvilken bevisførsel som legges fram i retten. Det er også viktig å merke seg at frifinnelsesprosenten ikke nødvendigvis betyr at tiltalte går fri fra alle anklager, men heller at bevisene ikke var sterke nok til å dømme vedkommende. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at bevisene var svake eller at det var tvil om tiltaltes skyld.
Det er også viktig å huske på at rettssystemet er bygget på prinsippet om at det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt. Dette innebærer at det skal være høyere krav til bevisførsel og skyldspørsmål enn i andre typer saker, som for eksempel sivilsaker.
Frifinnelsesprosenten i straffesaker kan være en indikasjon på at det norske rettssystemet fungerer etter sin hensikt, ved å sikre at rettssikkerheten ivaretas for alle parter i saken. Det gir en trygghet for samfunnet og for enkeltpersoner om at rettssystemet ikke bare dømmer for å dømme, men at det faktisk må bevises skyld for å bli dømt.
Det er imidlertid også viktig å være oppmerksom på at frifinnelsesprosenten kan påvirke folks tillit til rettssystemet. Noen kan oppfatte det som at for mange personer slipper unna med lovbrudd, selv om bevisene var tilstrekkelige. Dette kan skape en oppfatning av at rettssystemet er for mildt, noe som igjen kan føre til at flere mennesker mister troen på rettssikkerheten og systemet som helhet.