Forskrift om straffegjennomføring § 1-4 fastsetter at domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon har aktivitetsplikt. Men hva betyr egentlig aktivitetsplikt i denne sammenhengen?
Aktivitetsplikten innebærer at den innsatte må delta i ulike former for aktiviteter og programtilbud i fengselet eller institusjonen ved soning av straffen. Dette kan være alt fra utdanning, arbeidstrening, rusbehandling og andre rehabiliteringsprogrammer. Hensikten med aktivitetsplikten er å tilby den innsatte et meningsfullt innhold i soningen, samt å forberede vedkommende på livet etter soning.
Det er viktig å understreke at aktivitetsplikten ikke bare er en plikt for den innsatte, men også en rettighet. Det er kriminalomsorgens ansvar å tilby egnede aktiviteter til alle som gjennomfører straff eller særreaksjon. Dette gjelder også for varetektsinnsatte og personer som er pågrepet av politiet, selv om de ikke har en formell aktivitetsplikt.
Det er også viktig å påpeke at aktivitetsplikten skal legges til rette etter den innsattes forutsetninger. Dette betyr at tilbudet skal tilpasses den innsattes individuelle behov og muligheter. Det skal også ta hensyn til eventuelle funksjonsnedsettelser eller andre utfordringer den innsatte måtte ha.
Aktivitetsplikten er dermed en viktig del av straffegjennomføringen og har som mål å bidra til en bedre rehabilitering av den innsatte. Dette kan igjen føre til en bedre tilpasning til samfunnet etter soning, og dermed redusere risikoen for tilbakefall til kriminalitet.
Som nevnt er aktivitetsplikten også en rettighet for den innsatte. Det er derfor viktig at kriminalomsorgen tilbyr et tilstrekkelig og variert utvalg av aktiviteter og programtilbud. Dette kan inkludere alt fra utdanning og jobbtrening til kulturtilbud og idrettsaktiviteter.
Til slutt vil jeg også nevne at aktivitetsplikten skal sees i sammenheng med andre rettigheter som den innsatte har. Dette inkluderer blant annet retten til utdanning, arbeid og samvær med familie og venner. Samtidig er det viktig å ha i mente at aktivitetsplikten ikke skal komme på bekostning av andre rettigheter, men heller ses som en del av en helhetlig tilnærming til straffegjennomføringen.