Paragrafen fastslår at før det gjennomføres avhør av en mistenkt, må vedkommende gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han eller hun ikke har noen plikt til å forklare seg.
Dersom den mistenkte er villig til å gi en forklaring, oppfordres han eller hun til å forklare seg sannferdig. Reglene i § 92 om sannhetsplikt gjelder tilsvarende for avhør. Dette betyr at mistenkte har plikt til å fortelle sannheten under avhør og kan straffes for å gi falsk forklaring.
Dersom den mistenkte er under 18 år, skal vergen som regel gis anledning til å være til stede under avhøret og til å uttale seg. Dette er et viktig prinsipp for å beskytte mindreårige mistenkte og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.
En sentral avgjørelse i norsk rettspraksis er Rt-2004-858, hvor Høyesterett fastslo at det var en feil at en 16 år gammel gutt var avhørt som mistenkt av politiet uten at det hadde vært gjort tilstrekkelige forsøk på å varsle vergen. Guttens politiforklaring ble likevel ikke oppfattet som en saksbehandlingsfeil under hovedforhandlingen.
Det er også internasjonale regler som gjelder for avhør av mindreårige mistenkte. I saken Panovits mot Kypros konstaterte Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) brudd på EMK artikkel 6 etter at en 17 år gammel mistenkt ble avhørt uten at hans verge var til stede og uten å bli informert om sin rett til å ha en forsvarer til stede. Flertallet i EMDs avgjørelse understreket at det er viktig å gi mindreårige tilstrekkelig informasjon om deres rettigheter under avhør.