Forklaringsplikt i straffeprosessen: Det du trenger å vite om § 230 i straffeprosessloven

Forklaringsplikt i straffeprosessen: Det du trenger å vite om § 230 i straffeprosessloven

Straffeprosessloven § 230 regulerer politiets adgang til å la oppta forklaringer av mistenkte, vitner og sakkyndige i forbindelse med en straffesak. Det presiseres at politiet ikke kan pålegge noen å gi forklaring, men at offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av staten eller kommunen likevel har en plikt til å gi forklaring om forhold de er blitt kjent med i sin stilling eller sitt verv, dersom dette kan skje uten å krenke taushetsplikt de har etter lov, forskrift eller instruks.

Videre fastslås det at vitner som har taushetsplikt etter visse lover, likevel kan bli pålagt å gi forklaring til politiet dersom sterke allmenne hensyn tilsier det. Selv om et vitne ikke har forklaringsplikt, har vitnet likevel en plikt til å møte opp på politistasjonen eller lensmannskontoret etter innkalling for å avklare om han eller hun er villig til å forklare seg. Tilsvarende gjelder for mistenkte.

Dersom en mistenkt eller et vitne har fått innkallingen lovlig forkynt eller på annen måte har fått kjennskap til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig fravær, kan påtalemyndigheten beslutte å avhente vedkommende for straks å fremstille ham eller henne. Videre fastsettes det i bestemmelsen at forklaringen skal skrives ned, leses opp til vedtakelse, og så vidt mulig forelegges avhørte til underskrift. Dersom avhørte ønsker det, kan gjennomlesing tre i stedet for opplesing. Krever avhørte endringer, skal disse foretas ved tilføyelse til rapporten.

Det er også mulig å oppta forklaringer stenografisk eller ved mekaniske midler i henhold til nærmere regler som Kongen gir. I tillegg presiseres det at avhenting etter § 230 tredje ledd utelukkende kan skje for å få avklart om vedkommende er villig til å forklare seg for politiet, og er ikke tillatt dersom det allerede er klart at vedkommende ikke ønsker å forklare seg. Møteplikt kan heller ikke pålegges for å få vedkommende til å ombestemme seg eller for å virke som et indirekte press til å forklare seg for politiet fremfor for eksempel retten.