I en nylig avsagt dom i Høyesterett ble spørsmålet om lang tid som formildende omstendighet reist. Dommen HR-2023-535-A omhandler en sak der det har gått nesten seks og et halvt år fra den straffbare handlingen fant sted til saken nå blir avgjort av Høyesterett. I dette blogginnlegget vil jeg se nærmere på betydningen av lang tid som formildende omstendighet i straffesaker.
Tidsforløpet i saken
Først kort om tidsforløpet i saken. Den straffbare handlingen fant sted natt til 28. oktober 2016 og ble anmeldt nærmere fire år senere, 27. august 2020. Etter at saken hadde blitt etterforsket, ble den henlagt 7. september 2021. Fornærmede påklaget henleggelsen til statsadvokaten, som 19. november 2021 omgjorde den og beordret ytterligere etterforskning. Tiltale i saken ble tatt ut 9. februar 2022. Dom i tingretten ble avsagt 21. juni 2022, og dom i lagmannsretten ble avsagt 7. november 2022. Fra anken til Høyesterett og frem til saken nå avgjøres har det gått i underkant av fire måneder.
Straffeloven § 78 bokstav e
I straffeloven § 78 bokstav e er det fastsatt at det i formildende retning især skal tas i betraktning at det har gått lang tid siden lovbruddet, eller saksbehandlingen har tatt lengre tid enn rimelig ut fra lovbruddets art, uten at lovbryteren kan lastes for dette.
Første alternativ i bokstav e gjelder tidsforløpet fra handlingen fant sted til straffesaken blir avgjort, mens andre alternativ retter seg særskilt mot saksbehandlingen. Under etterforskingen og påtalemyndighetens behandling er det ikke påvist nevneverdig liggetid, det vil si fullstendig inaktivitet.
Betydningen av lang tid som formildende omstendighet
I Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 275 heter det følgende om lang tid siden lovbruddet som formildende omstendighet:
“Denne formildende omstendigheten er basert på det samme grunnlaget som straffopphørsgrunnen foreldelse, nemlig at behovet for å reagere med straff avtar og ulempene øker når det har gått lang tid siden lovbruddet fant sted. Hva som anses som lang tid, påvirkes derfor av hvor graverende handling det er snakk om. For eksempel kan to år siden lovbruddet [til strafforfølgningen starter] anses som lang tid i en vegtrafikksak om kjøring i høy hastighet, mens to år ikke behøver å være lang tid etter et alvorlig voldsforbrytelse. Domstolene vil i hvert enkelt tilfelle måtte foreta en konkret vurdering av om det har gått så lang tid at det bør ha betydning for straffutmålingen.
Videre kan det også være andre forhold som spiller inn i vurderingen av lang tid siden lovbruddet, som for eksempel om tiltalte har forsøkt å unndra seg straffeforfølgning eller om det har vært en langvarig etterforskning som har forsinket saken. Domstolene vil vurdere alle relevante omstendigheter i den konkrete saken for å avgjøre om lang tid siden lovbruddet skal anses som en formildende omstendighet.
Det er verdt å merke seg at selv om lang tid siden lovbruddet kan anses som en formildende omstendighet, vil det ikke alltid føre til en reduksjon i straffen. Domstolene vil alltid måtte vurdere alle omstendigheter i den konkrete saken og utmåle straffen individuelt basert på de faktiske forholdene.