Straffeprosessloven § 452 regulerer fullbyrding av dommer og kjennelser i straffesaker. Paragrafen fastslår at en dom skal fullbyrdes umiddelbart etter at den er rettskraftig med mindre noe annet er spesielt bestemt. Det samme gjelder for kjennelser som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten.
Hvis en rettskraftig dom blir anket eller en begjæring om gjenåpning blir tatt til følge, kan retten som skal behandle saken beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå. Dette betyr at det kan være situasjoner der det ikke er hensiktsmessig å fullbyrde en dom med en gang, for eksempel hvis det kommer nye opplysninger som endrer situasjonen.
Det kan også være tilfeller der straffutmålingen er gjenåpnet, men ikke selve domfellelsen. I disse situasjonene gjelder ikke utgangspunktet fra HR-2021-1186-U om at fullbyrding av idømt straff skal utstå med mindre det foreligger klare og tungtveiende grunner som taler for at fullbyrdelsen skal fortsette.
Vurderingen må bygge på om det konkret fremstår som rimelig og hensiktsmessig at fullbyrdingen av dommen helt eller delvis skal utstå, jf. HR-2023-189-U. Det er ikke avgjørende om tiden for prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 42 er kommet eller er nært forestående, siden ingen har krav på prøveløslatelse.
Det er viktig å merke seg at hvis det har vært ulovlige visitasjoner under straffegjennomføringen, kan krenkelsen av den domfeltes rettigheter repareres ved at den fastsatte straffen justeres.
Det er avgjørende å respektere rettssystemet og sikre at dommer blir fullbyrdet på en rettferdig måte. Dette innebærer å sørge for at fullbyrding av dommer ikke skjer automatisk uten at retten har vurdert om det er rimelig og hensiktsmessig i det konkrete tilfellet. Det gir også muligheten til å justere straffen i tilfelle det har vært ulovlige handlinger i forbindelse med straffegjennomføringen.