Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen

Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2002 og har som formål å styrke beskyttelsen av mennesker mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Protokollen gir en klar definisjon av hva som utgjør tortur og fastsetter konkrete tiltak som stater kan iverksette for å forhindre og bekjempe slik praksis. Til tross for at protokollen har blitt ratifisert av mange land rundt om i verden, har Norge ennå ikke gjort det.

En av grunnene til at Norge ikke har ratifisert Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen, er at det allerede finnes en rekke nasjonale og internasjonale instrumenter som beskytter menneskerettighetene. Blant disse finner vi både den norske grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen, som gir sterke beskyttelsesmekanismer mot tortur og andre former for overgrep. Det er derfor mange som argumenterer for at Tilleggsprotokollen ikke vil medføre noen vesentlige forbedringer i Norges allerede sterke menneskerettighetsregime.

Likevel, det er også noen som mener at Norge bør ratifisere Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen. Enkelte mener at det vil sende et viktig signal til resten av verden om Norges forpliktelse til å beskytte menneskerettighetene, og at det vil styrke Norges ledende rolle som en sterk forsvarer av menneskerettighetene. Andre mener at det vil gi en klarere og mer forpliktende rettslig forankring for beskyttelse av menneskerettighetene, og at det vil gi ofre for tortur og andre former for overgrep en sterkere beskyttelse.

Det er også verdt å nevne at Norge faktisk har signert Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen, og at det derfor kan være mulig at landet ratifiserer den i fremtiden. Imidlertid har ratifikasjonsprosessen vært ganske langsom, og det er ikke klart når, eller om, Norge vil ratifisere protokollen.

Til syvende og sist er det opp til den norske regjeringen og Stortinget å vurdere om Norge skal ratifisere Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen. Uansett hva som skjer, er det imidlertid viktig at vi fortsetter å arbeide for å beskytte menneskerettighetene, og at vi står opp for ofre for tortur og andre former for overgrep.