Straffeprosessloven § 224 fastsetter grunnlaget for når etterforskning kan iverksettes. Etterforskning er en prosess hvor politiet samler inn bevis og undersøker om det har skjedd et straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
Første ledd i § 224 fastslår at etterforskning skal foretas når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold. Dette kan for eksempel være når noen anmelder en kriminell handling, eller når politiet på andre måter blir kjent med omstendigheter som tilsier at det kan ha skjedd en forbrytelse.
En spesiell bestemmelse er nevnt i andre ledd, hvor det slås fast at etterforskning skal gjøres selv om vedkommende som har utført en handling, ikke kan straffes på grunn av alderen. Dette gjelder når en person er mellom 12 og 15 år gammel.
Det tredje leddet fastsetter at det kan foretas etterforskning selv om en person som har utført en straffbar handling, er under 12 år. Det kan også foretas utenrettslig etterforskning i slike saker.
Det siste leddet nevner spesielle situasjoner hvor det kan være grunn til å gjennomføre etterforskning selv om det ikke er mistanke om et straffbart forhold. Dette inkluderer brann og andre ulykker hvor det kan være mistanke om at noen har påført skade, samt når et barn under 18 år dør plutselig og uventet.
Riksadvokaten kan gi retningslinjer om gjennomføringen av etterforskning, samt begrensninger i plikten til å gjennomføre etterforskning.
Det er viktig å merke seg at selv om det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold, betyr det ikke nødvendigvis at det vil bli tatt ut tiltale eller at saken vil bli behandlet i retten. Etterforskning er kun en undersøkelse av om det har skjedd en forbrytelse, og om det er tilstrekkelig bevis for å reise sak.
Summen av § 224 er at etterforskning skal gjennomføres når det er rimelig grunn til å mistenke at det har skjedd en straffbar handling. Lovgiver har på denne måten sikret at politiet har tilstrekkelige virkemidler til å undersøke om det foreligger en forbrytelse, og at de kan gjøre det selv i spesielle tilfeller hvor det ikke nødvendigvis er mistanke om straffbart forhold.