Straffeprosessloven § 233 omhandler spørsmålet om tilståelse fra en mistenkt i en straffesak. Hvis en mistenkt innrømmer å ha utført handlingen som etterforskes, skal vedkommende spørres om han eller hun erkjenner skyld til straff.
Dette spørsmålet om tilståelse og skyld har stor betydning for den videre saksbehandlingen i straffesaken. En uforbeholden tilståelse kan være en sterk faktor som kan føre til raskere og mer effektiv avslutning på saken, spesielt hvis saken kan pådømmes ved en tilståelsesdom.
En tilståelsesdom innebærer at saken ikke går til hovedforhandling, men at retten avgjør skyldspørsmålet og fastsetter straffen på grunnlag av mistenktes tilståelse og eventuelt andre opplysninger i saken. Dette kan være en fordel både for den mistenkte og for rettssystemet, da det kan spare tid og ressurser.
Det er imidlertid viktig å merke seg at tilståelse ikke alltid fører til en tilståelsesdom. Retten vil vurdere tilståelsen og eventuelt andre opplysninger i saken, og kan komme til at det likevel er behov for en hovedforhandling. Det er også verdt å merke seg at en tilståelse ikke nødvendigvis fører til mildere straff, da også andre faktorer vil spille inn i vurderingen av straffutmåling.
Det er derfor viktig at mistenkte er klar over konsekvensene av å tilstå, og at han eller hun samtykker til en tilståelsesdom bare etter å ha fått tilstrekkelig informasjon og rådgivning fra sin forsvarer.