Straffeloven § 266 omhandler hensynsløs atferd, og det er en bestemmelse som skal beskytte en persons fred og trygghet. Høyesterett har uttalt at det er to vilkår som må være oppfylt for at noen skal kunne dømmes etter denne bestemmelsen. Det første vilkåret er at gjerningsmannen må ha hatt forsett om at fornærmede skulle oppfatte krenkelsen, og det andre vilkåret er at fornærmede faktisk må ha blitt kjent med handlingen.

I HR-2019-563-A tok Høyesterett stilling til anvendelsesområdet for straffeloven § 266, § 266 a og § 298. I denne saken ble en mann satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 266 og § 298 for å ha filmet eller fotografert unge kvinner inne i boligene deres. Kvinnene var ikke identifisert, og lagmannsrettens bevisbedømmelse konkluderte med at han ikke hadde hatt forsett om at fornærmede skulle oppfatte krenkelsen. Derfor kunne han ikke dømmes etter straffeloven § 266. Det objektive vilkåret om at fornærmede faktisk må ha blitt kjent med handlingen, var heller ikke oppfylt, og derfor kunne han heller ikke dømmes etter § 266 a. Høyesterett fant imidlertid at en handling der han filmet en ung kvinne som bare var iført truse, rammes av straffeloven § 298 om seksuelt krenkende atferd.

I kjennelse 31. juli 2019 (HR-2019-1468-U), uttalte Høyesteretts ankeutvalg at filming av medtiltalte under en pause i forhandlingene i tingretten ikke var tilstrekkelig til å dømme tiltalte etter straffeloven § 266. Ingen av de filmet hadde opplevd filmingen som skremmende, plagsom eller hensynsløs og at den krenket deres fred. Derfor var ikke handlingen straffbar etter § 266.

Hensynsløs atferd kan gi grunnlag for erstatning etter skadeserstatningsloven § 3-3 og oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b. Det er viktig å huske på at denne bestemmelsen er ment å beskytte en persons fred og trygghet, og at det må være klare bevis for at en handling er krenkende før noen kan dømmes etter denne bestemmelsen.