Barn som pårørende til innsatte og domfelte: deres rettigheter og kriminalomsorgens ansvar

Barn som pårørende til innsatte og domfelte opplever ofte en vanskelig og utfordrende situasjon. De kan bli berørt på ulike måter, fra å savne en forelder som er fengslet til å bli tvunget til å flytte og tilpasse seg en ny livssituasjon. Forskrift om straffegjennomføring § 1-3 setter imidlertid klare retningslinjer for hvordan kriminalomsorgen skal ivareta barns rettigheter og behov som pårørende.

Kriminalomsorgen skal ha funksjonen barneansvarlig ved alle enheter. Dette innebærer at det skal være en person som har spesielt ansvar for å ivareta barns rettigheter og behov. De barneansvarlige skal koordinere kriminalomsorgens arbeid overfor barn under 18 år som pårørende, og sikre at barneperspektivet blir ivaretatt i alle ledd av straffegjennomføringen.

Det er viktig at kriminalomsorgen legger vekt på hensynet til barnets beste. Barns rett til samvær og kontakt med sine foreldre skal særlig vektlegges. Dette betyr at det skal legges til rette for at barn kan opprettholde kontakt med sine foreldre, selv om en av dem er fengslet. Kriminalomsorgen skal også legge til rette for at barn og foreldre kan ha besøk og samvær på en trygg og god måte.

Barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem. Dette innebærer at barn skal få anledning til å si sin mening om situasjonen de befinner seg i, og at deres stemme skal bli hørt. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at barn kan uttale seg, og at deres synspunkter blir tatt i betraktning når det tas beslutninger som angår dem.

Det er også viktig at kriminalomsorgen har fokus på forebyggende arbeid for å unngå at barn blir berørt av foreldrenes kriminalitet. Foreldreveiledning og støtte til barna kan være viktige tiltak for å forebygge at barn havner i en vanskelig situasjon. Kriminalomsorgen kan samarbeide med andre instanser, som barnevernet, for å sikre at barna får den hjelpen de trenger.

Det er også viktig å være oppmerksom på at barn kan reagere på ulike måter når en av foreldrene blir fengslet. Noen kan bli redde, andre kan bli sinte eller triste. Kriminalomsorgen bør være bevisst på dette, og tilby barna støtte og hjelp dersom de skulle ha behov for det.