Å være soningsudyktig betyr at en person som har fått en dom og skal sone i fengsel, ikke er i stand til å sone på grunn av helsemessige eller sosiale årsaker. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva det betyr å være soningsudyktig, hva som skal til for å konkludere med dette, og hva vilkårene er.
Hva er soningsudyktighet?
Soningsudyktighet er en tilstand der en person som har fått en dom og skal sone i fengsel, ikke er i stand til å sone på grunn av helsemessige eller sosiale årsaker. Dette kan være på grunn av alvorlige fysiske eller psykiske lidelser, eller andre tilstander som gjør det umulig eller svært vanskelig å sone i fengsel.
Hvordan vurderes og konkluderes soningsudyktighet?
For å konkludere med soningsudyktighet må det gjennomføres en grundig medisinsk og sosial utredning av den dømte. Dette gjøres vanligvis av en sakkyndig lege og/eller psykolog som undersøker den dømtes tilstand og vurderer om vedkommende er i stand til å sone i fengsel.
Det er også viktig å vurdere hvilken type behandling eller omsorg den dømte trenger, og om dette kan tilbys i fengsel eller om det er behov for å plassere vedkommende i et annet omsorgstilbud.
Hva er vilkårene for å bli erklært soningsudyktig?
Det er strenge vilkår for å bli erklært soningsudyktig. For å bli erklært soningsudyktig må den dømte ha en tilstand som gjør det umulig eller svært vanskelig å sone i fengsel, og som ikke kan behandles eller ivaretas i fengselsvesenet.
Det må også vurderes om soningsudyktigheten er midlertidig eller varig, og om det er sannsynlig at den dømte vil kunne sone i fengsel på et senere tidspunkt. Dersom det er sannsynlig at den dømte vil kunne sone i fengsel senere, kan soningsutsettelse være en mulighet.