Kriminalomsorgens historie

Kriminalomsorgsavdelingen  forsvarsadvokat

Kriminalomsorgen i Norge har en lang historie som strekker seg helt tilbake til tidligere tider der straffen var basert på hevnlyst og gjengjeldelse. Med tiden har straffesystemet blitt mer samfunnsbasert og bygget på prinsippet om rettferdig gjengjelding.

I de eldste tider var det offeret eller hans pårørende som sørget for fullbyrdelsen av straffen. Senere ble fengselsdriften ledet av ulike myndigheter, blant annet festningskommandanter og embetsmenn i amta. I 1875 ble det opprettet en egen avdeling i Justisdepartementet for «Straffanstalt og Fengselsvæsenet», i dagligtale kalt «Fængselsstyrelsen». Avdelingen fikk etter hvert selvstendig myndighet til å avgjøre en rekke saker og hadde det overordnede tilsynet med anstaltene.

I 1980 ble de sentrale oppgavene til friomsorgen overtatt av Justisdepartementet/Fengselsstyret, som ble omorganisert og fikk navnet Kriminalomsorgsavdelingen. Fra og med 2001 ble kriminalomsorgen en etat på tre nivåer der Kriminalomsorgas sentrale forvaltning (KSF) erstattet Fengselsstyret og virksomheten til friomsorgen ble lagt under et nytt, felles regionalt ledd.

I 2013 ble Kriminalomsorgas sentrale forvaltning (KSF) skilt ut fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og etablert som et selvstendig direktorat i Lillestrøm med navnet Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

Fengselsvesenet har også en interessant historie. Frem til 1700-tallet spilte frihetsstraffen en liten rolle innenfor straffesystemet. Forvisning, legemsstraff og dødsstraff var de vanligste reaksjonsformene. Utviklingen på 1700-tallet og frem til 1814 bar preg av en gradvis overgang til frihetsstraff. I 1814 ble legemsstraffen helt avskaffet.

Straffeanstaltskommisjonens innstilling fra 1841 foreslo at festningene og slaveriet måtte legges ned og at det i stedet burde bygges sentralanstalter i form av cellefengsel. Det første fengslet, Botsfengslet i Oslo, stod ferdig i 1851. Gjennom bestemmelser om påtaleunnlatelse og vilkårsdom, ble personer som hadde gjort relativt lite alvorlige lovbrudd, holdt utenfor fengsel.

Den første samlede fengselsloven kom i 1903. Det sentrale leddet i fangebehandlingen var enebehandling og klassesystem, der de innsatte som følge av god oppførsel, kunne flyttes oppover i systemet og få flere goder.