Norge har ratifisert flere internasjonale strafferettskonvensjoner. Her er noen av de viktigste:
- FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
- FNs konvensjon mot transnasjonal organisert kriminalitet
- FNs konvensjon om korrupsjon
- FNs konvensjon om narkotika
- Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin
- Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
- Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.
Disse konvensjonene og avtalene bidrar til å sikre en felles internasjonal standard for kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av menneskerettigheter. Norge arbeider aktivt med å implementere og følge opp forpliktelsene som følger av disse konvensjonene.
Ratifisering av en internasjonal konvensjon innebærer at en stat formelt godtar og blir bundet av bestemmelsene i konvensjonen. Ratifisering skjer vanligvis etter at konvensjonen er vedtatt av det internasjonale samfunnet, og statene som ønsker å bli bundet av konvensjonen må gjennomføre en rekke prosedyrer i henhold til sin nasjonale lovgivning.
Når en stat ratifiserer en konvensjon, forplikter den seg til å implementere og følge opp konvensjonens bestemmelser i sin nasjonale lovgivning. Dette kan innebære å endre eksisterende lover og reguleringer, eller å vedta nye lover og reguleringer for å overholde konvensjonens krav.
Ratifisering av en konvensjon gir også en stat rettigheter, som å delta i beslutninger og diskusjoner om tolkning og implementering av konvensjonen. Det gir også mulighet for å delta i organer som overvåker etterlevelsen av konvensjonen.
Det er viktig å merke seg at ratifisering av en konvensjon ikke nødvendigvis betyr at en stat umiddelbart oppfyller alle kravene i konvensjonen. Implementering og etterlevelse av konvensjonen kan ta tid og kreve betydelige ressurser og politisk vilje.