Straffeloven § 11 definerer hva som anses som betydelig skade på kropp og helse. Dette er en viktig bestemmelse, da den har stor innvirkning på hvordan vi straffer alvorlige forbrytelser som involverer kroppsskade.
Ifølge bestemmelsen inkluderer betydelig skade tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade. I tillegg inkluderer det også tilfeller der et foster dør eller blir skadet som følge av en straffbar handling.
Bestemmelsen tar også opp i seg flere grupper av følger som gjør skaden betydelig. For eksempel inkluderer det tap eller vesentlig svekkelse av en sans, som nå også inkluderer smak og lukt, i tillegg til syn, hørsel og taleevne. Videre inkluderer det også tap eller vesentlig svekkelse av et viktig organ eller en viktig legemsdel, som ikke bare tar opp i seg vanførhet, men også andre tilfeller der viktige organer er skadet.
Betydelig skade inkluderer også tilfeller der en person er vesentlig vansiret, og bestemmelsen fjerner kvalifikasjonen «i høi grad vansiret», ettersom det anses som et kvalifisert begrep som ikke trenger ytterligere gradering.
Livsfarlig eller langvarig sykdom og alvorlig psykisk skade er også inkludert i bestemmelsen, og det andre leddet fastslår at skade som påføres et foster, gjør skaden betydelig.
Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen er avgjørende for straffeutmålingen i alvorlige kroppsskadesaker. Ved å definere hva som anses som betydelig skade, gir den klare retningslinjer for hvordan loven skal håndheves, og sikrer at forbrytere som påfører alvorlige kroppsskader, blir straffet i tråd med alvoret i forbrytelsen.