Fullbyrdingsutsettelse, også kjent som betinget fengsel, er en strafferettslig ordning som gir domstolene muligheten til å utsette fullbyrdelsen av en fengselsstraff i en prøvetid. Dette betyr at den domfelte slipper å sone straffen med en gang, men må overholde visse vilkår i prøvetiden. Hvis vilkårene ikke overholdes, vil straffen bli iverksatt.
Retten kan velge å utsette fullbyrdelsen av hele eller deler av fengselsstraffen. Hvis straffen deles, må den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager. Prøvetiden er som regel to år, men kan være lengre i spesielle tilfeller.
For å få fullbyrdingsutsettelse, må den domfelte ikke begå noen nye straffbare handlinger i prøvetiden. Retten kan også fastsette særvilkår, som for eksempel forbud mot å reise til visse steder eller plikt til å møte opp til regelmessige møter med en tilsynsfører.
Det er viktig å merke seg at domstolene ikke alltid gir fullbyrdingsutsettelse, spesielt ikke ved alvorlige lovbrudd som vold mot offentlig tjenestemann. Ved slike lovbrudd vil det vanligvis bli gitt en ubetinget fengselsstraff.
I Norge er fullbyrdingsutsettelse en viktig del av straffesystemet, da det gir den domfelte en mulighet til å rehabiliteres og komme seg tilbake på rett spor uten å måtte sone straffen med en gang. Det gir også samfunnet en mulighet til å vurdere om den domfelte kan rehabiliteres og integreres tilbake i samfunnet på en trygg måte.
Fullbyrdingsutsettelse kan imidlertid også være kontroversielt, da det kan virke som om den domfelte slipper unna straff. Det er derfor viktig å huske på at det er strenge vilkår som må overholdes, og at brudd på disse vilkårene vil føre til iverksettelse av straffen.