Straffegjennomføringsloven §13 omhandler gjennomføring av straff i sykehus. Dersom en straffedømt person er syk og ikke kan få behandling under ordinær gjennomføring av straffen, kan kriminalomsorgen beslutte at straffen kan gjennomføres ved heldøgnsopphold i sykehus.
Det er viktig å merke seg at det kreves heldøgnsinnleggelse for at oppholdet skal regnes som en del av straffegjennomføringen. Dagplassering eller poliklinisk behandling er ikke tilstrekkelig. Dersom behandlingen av sykdommen ikke kan gis under ordinær gjennomføring av straffen, kan straffavbrudd vurderes.
Det kan imidlertid være tilfeller hvor forsvarlig behandling kan gis i fengsel, og da vil ikke sykehusopphold være nødvendig. Videre kan innleggelse i sykehus nektes i tilfeller hvor innleggelse er medisinsk forsvarlig etter løslatelse.
Ansvarsforholdene mellom fengsel og sykehus under oppholdet må reguleres nærmere i forskrift. Det er derfor viktig at det utarbeides klare retningslinjer for hvordan samarbeidet mellom fengsel og sykehus skal fungere under oppholdet, for å sikre en forsvarlig gjennomføring av straffen.
Det kan være utfordrende å balansere hensynet til å sikre en forsvarlig gjennomføring av straffen med hensynet til å gi den straffedømte nødvendig behandling for sykdom. Likevel er det avgjørende at loven gir rom for at den straffedømte skal kunne få nødvendig behandling, også under soning.
Til syvende og sist handler det om å finne en balanse mellom å sikre samfunnets behov for å straffe, og å sikre den straffedømtes grunnleggende rettigheter til nødvendig helsehjelp. Det er derfor viktig at rettighetene til den straffedømte respekteres og ivaretas, samtidig som man tar hensyn til samfunnets behov for rettferdighet og beskyttelse.