Mange mennesker som tilbringer flere år i fengsel, kan oppleve alvorlige psykiske problemer når de endelig blir løslatt. Dette skyldes ofte både isolasjon, tap av frihet, og manglende tilgang til behandling for eventuelle eksisterende mentale helseproblemer. En av de mest vanlige psykiske vanskelighetene etter en langvarig fengselsstraff er posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Personer som har opplevd … Les mer
Reintegrering av innsatte er en viktig del av kriminalomsorgens oppgave. Målet er å sikre en vellykket overgang fra fengsel til samfunnet, slik at innsatte kan få en ny start og unngå tilbakefall til kriminalitet. For å oppnå dette er det avgjørende med et nært samarbeid mellom fengselsmyndigheter og samfunnet Samarbeidet mellom fengselsmyndigheter og samfunnet er … Les mer
Straffeprosessloven § 222 a utgjør en sentral del av det norske rettssystemet og gir retten til å sette opp besøksforbud for å beskytte individer eller grupper mot potensielle trusler. For å fullt ut forstå dens virkning, er det viktig å dykke dypere inn i de ulike aspektene ved denne loven. Grunnlag for Besøksforbud Først og … Les mer
Når en person slipper ut av fengsel etter en periode med soning, kan overgangen til en normal hverdag være utfordrende. Det er flere faktorer som kan påvirke evnen til å tilpasse seg samfunnet igjen, inkludert mangel på sosial støtte, økonomiske problemer, og stigmatisering. I dette blogginnlegget vil jeg diskutere de tre mest kjente utfordringene som … Les mer
Befinner du deg i en situasjon hvor politiet har henlagt saken din og du er usikker på hvordan du skal håndtere dette? Så frustrerende som det kan være, er det viktig å forstå at det finnes veier å ta. La oss utforske dette videre. Etterforskning og Henleggelse Når politiet mottar en anmeldelse, skal det generelt … Les mer
I straffegjennomføringsloven finner vi retningslinjer og bestemmelser som regulerer kriminalomsorgens oppgaver og ansvar for å gjennomføre straff og bidra til rehabilitering av innsatte. Loven setter klare rammer og prinsipper for hvordan kriminalomsorgen skal håndtere straffegjennomføringen og sikre samfunnets behov for trygghet og rettferdighet. I dette blogginnlegget vil vi analysere de sentrale hovedlinjene i kriminalomsorgens oppgaver … Les mer
Hallikvirksomhet er et emne som ofte er diskutert i det offentlige rom. I denne bloggen skal vi se nærmere på hva som ligger i begrepet hallikvirksomhet ifølge norsk straffelov. La oss først begynne med å se på hva straffeloven sier. Straffelovens § 315 om Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon Ifølge Straffeloven § 315 er hallikvirksomhet … Les mer
Det er flere grunner til at det fortsatt kommer inn rusmidler i norske fengsler, til tross for at Kriminalomsorgen har implementert flere tiltak for å forhindre dette. For det første er fengsler ofte overfylte, og mange fanger har tilgang til hverandre på en uovervåket måte. Dette gjør det enklere for rusmidler å bli smuglet inn, … Les mer
Straffesakskjeden i Norge fremstår som en robust institusjonell struktur, opprettet og vedlikeholdt gjennom en samstemt innsats av flere viktige aktører. Denne sammenvevde strukturen trives på grunnlag av effektive interaksjoner mellom de involverte enhetene, der hver aktør bringer med seg særegne kompetanser og ressurser til den felles plattformen. I det innledende stadiet av straffesakskjeden spiller politiet … Les mer
Hva omfatter “nødvendighet” når det er snakk om håndtering av informasjon innenfor lovens grenser? Velkommen til en dypdykk inn i labyrinten av nødvendighetskravene i politiregisterloven § 5, der vi skal forsøke å gjøre slike komplekse rettslige konsepter mer forståelige. Kritisk Første Trinn: Grunnvilkår Før noe informasjon kan bli behandlet, må det først være absolutt nødvendig … Les mer
Har du noen gang lurt på hva som skjer når advokater besøker klientene sine i fengsel? Er de underlagt de samme reglene og prosedyrene som andre besøkende? I dette blogginnlegget skal vi dykke ned i straffegjennomføringsloven § 31, som tar for seg dette spørsmålet. Norske Loven og Advokater Advokater har en unik rolle i det … Les mer
En av rettssikkerhetens hjørnestener i et demokratisk samfunn er en effektiv, upartisk og pålitelig Spesialenhet. Det er derfor med en viss bekymring vi observerer de siste statistikkene fra denne instansen, som avslører en urovekkende trend i 2022. I løpet av dette året har Spesialenheten henlagt over 60 prosent av sakene mot polititjenestemenn. For å sette … Les mer
Innledning: I dagens samfunn er det viktig å sikre likestilling og respekt for alle enkeltpersoner, uavhengig av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. For transpersoner som befinner seg i varetekt eller under straffegjennomføring, er det avgjørende å ha retningslinjer som ivaretar deres rettigheter og sikrer en trygg og inkluderende opplevelse. I dette blogginnlegget vil vi utforske retningslinjene … Les mer
Foretaksstraff er et begrep som mange ikke er kjent med, men det spiller en vital rolle i å holde bedrifter ansvarlige for ulovlige handlinger. Denne straffen er et sentralt virkemiddel for å sikre at foretak følger loven og etiske retningslinjer. Hva er Foretaksstraff? Foretaksstraff er en form for straff som ilegges et foretak (som selskap, … Les mer
For de som aldri har opplevd det, kan det virke som en uforståelig og skremmende tilstand. Psykose er en mental tilstand som kan oppstå som følge av ulike faktorer, og det kan være svært vanskelig både for personen som opplever det og for menneskene rundt. En psykose er en tilstand der personens virkelighetsoppfatning blir forstyrret. … Les mer
Innenfor rammene av straffeloven finnes det et alternativ til tradisjonell straffeforfølgelse: konfliktrådet. Som en del av justissystemet kan konfliktrådet være en mulighet for påtalemyndigheten å overføre en straffesak til. I dette innlegget vil jeg dykke dypere inn i de detaljerte aspektene av denne prosessen og forklare betingelsene og vilkårene som gjelder. Overføring av straffesaker til … Les mer
Politiregisterloven gir retningslinjer for ulike typer politiattester, inkludert ordinær, uttømmende, utvidet og begrenset politiattest. Når du søker om en politiattest, avhenger innholdet av hvilken type attest du trenger. I henhold til politiregisterloven § 40, skal ordinær politiattest inneholde følgende opplysninger, med mindre annet er angitt: Unntak fra opplysningene ovenfor gjelder for blant annet betingede dommer … Les mer
Bilansvarsloven styrer reglene rundt skadeerstatning ved motorvognulykker i Norge. I denne artikkelen skal vi undersøke kapittel II av denne loven, som omhandler skadebot som trafikktrygden skal svare for. La oss først konsentrere oss om § 4, som angir det grunnleggende prinsippet om skadebot. Denne paragrafen fastslår at hvis en motorvogn forårsaker skade, har skadelidaren rett … Les mer
Domstoladministrasjonen publiserer jevnlig årsrapporter som inneholder informasjon om rettssaker og domfellelsesprosenter i norske tingretter. Den siste tilgjengelige rapporten er for 2020, hvor det ble avsagt totalt 13 880 dommer. Av disse ble 6 570 dommer avsagt i straffesaker, hvor 4 551 personer ble funnet skyldige, mens 1 980 personer ble frifunnet. Frifinnelsesprosenten i straffesaker var … Les mer
Som meddommer har du taushetsplikt. Du kan ikke diskutere saken med venner, familie eller andre. Du kan bare diskutere saken med fagdommeren. Taushetsplikten for meddommere er regulert i domstolloven § 63 a (lovdata.no). Her står det at dommere og andre som utfører tjeneste eller arbeid i domstolene skal sørge for at andre ikke får kjennskap … Les mer
Dersom du har blitt siktet i en straffesak som ender med henleggelse eller frifinnelse, har du rett til erstatning fra staten for økonomisk tap og belastninger du har blitt påført som følge av strafforfølgningen. Tilsvarende gjelder også dersom du har blitt domfelt i en straffesak og senere blir frifunnet etter at Kommisjonen for gjenopptakelse av … Les mer
Som meddommer i en rettssak har du en viktig rolle å spille. Før du kan begynne, må du gi en forsikring om at du vil være oppmerksom på alt som blir diskutert i retten og dømme etter loven og bevisene som presenteres i saken. Når du sitter i retten, er det viktig å huske at … Les mer
EMK Artikkel 17: Retten til beskyttelse mot vilkårlige inngrep i privatlivet, familielivet, hjemmet og korrespondanse European Convention on Human Rights (EMK) er en av de viktigste internasjonale menneskerettighetsavtalene, og artikkel 17 i denne konvensjonen beskriver retten til beskyttelse mot vilkårlige inngrep i privatlivet, familielivet, hjemmet og korrespondanse. Denne artikkelen er svært viktig for å beskytte … Les mer
Som meddommer i en straffesak vil du bli presentert for ulike typer bevis. Det er viktig at du som meddommer er klar over hvilke typer bevis som finnes, og hvordan disse skal tolkes og vektlegges. Den første typen bevis er muntlige forklaringer fra den tiltalte, fornærmede, vitne og sakkyndige. Disse forklaringene kan være svært ulike, … Les mer
Grunnloven er Norges viktigste rettskilde og danner grunnlaget for landets lovverk og rettssystem. Blant grunnlovens mange paragrafer finner vi § 102, som omhandler rettssikkerhet og beskyttelse mot overgrep fra myndighetene. § 102 fastslår at ingen må utsettes for vilkårlig arrest eller fengsling. Dette innebærer at enhver som blir pågrepet eller fengslet har krav på å … Les mer
Som meddommer i en rettssak har du en viktig rolle som krever at du opptrer på en måte som opprettholder tilliten til rettssystemet. Det handler om å være nøytral og objektiv i alle situasjoner og å vise respekt for alle involverte i saken. Dette kan ha stor betydning for utfallet av saken og for tilliten … Les mer
En politiinspektør er en betegnelse på en høyt rangert polititjenestemann eller -kvinne. Dette er en stilling som vanligvis innebærer et betydelig ansvar og en ledelsesrolle innenfor politietaten. Her er fem ting du bør vite om hva en politiinspektør er: Som du kan se, spiller politiinspektører en viktig rolle i å lede og utvikle politietaten. Deres … Les mer
Som en del av påtalemyndigheten i Norge, har både politiadvokater og statsadvokater viktige oppgaver i kampen mot kriminalitet og for å sikre rettssikkerhet. Men selv om disse to gruppene jobber tett sammen, har de også forskjellige ansvarsområder og oppgaver. I dette blogginnlegget vil vi ta for oss 5 oppgaver som statsadvokatene har, men som politiadvokaten … Les mer
Politiinstruksen § 6-1 regulerer politimannens forhold til foresatte og overordnede, og setter klare plikter og ansvar for politimannen i tjenesten. Som en del av sin tjenesteplikt skal politimannen opptre høflig mot overordnede og foresatte, og vise disse den nødvendige respekt. Dette er viktig for å opprettholde en god arbeidskultur og et godt samarbeidsklima innen politiet. … Les mer
Straffeprosessloven § 173 gir politiet adgang til å pågripe en person på fersk gjerning uten hensyn til størrelsen av straffen. Dette betyr at selv om handlingen personen utfører ikke har en stor strafferamme, kan politiet likevel gripe inn og pågripe personen hvis de påtreffes mens de utfører handlingen. Dette er viktig for å opprettholde lov … Les mer
Riksadvokaten er den øverste lederen av påtalemyndigheten i Norge og har en rekke oppgaver som skiller seg fra de oppgavene som statsadvokaten har. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på fem av disse oppgavene. Riksadvokaten har ansvaret for å fastsette hvilke typer kriminalitet som skal prioriteres i straffesaksbehandlingen. Dette innebærer at Riksadvokaten kan gi … Les mer
Bot er en av flere mulige straffer som kan ilegges i Norge. I straffeloven kapittel 9 finner vi bestemmelsene som regulerer ileggelse av bot som straff. I denne artikkelen vil vi ta en nærmere titt på hva som står i straffeloven om bot, og hva du bør vite dersom du skulle bli ilagt en bot. … Les mer
Riksadvokaten er den øverste lederen av påtalemyndigheten i Norge. En av hovedoppgavene til Riksadvokatembetet er å bidra til å redusere kriminaliteten i samfunnet gjennom effektiv og målrettet straffesaksbehandling, samtidig som kravene til kvalitet og rettssikkerhet ivaretas. Riksadvokaten fastsetter hvert år hvilke typer kriminalitet som skal prioriteres og hvilke krav som skal stilles til behandlingen av … Les mer
Forskrift om straffegjennomføring § 3-22 beskriver reglene for klær, sengetøy, toalettartikler og annet utstyr som skal være tilgjengelig for innsatte i fengsel. Oppholdsrom og innsattes rom skal være utstyrt og holdes i god stand, og innsatte skal være forsiktige med å skade inventaret. Innsatte har anledning til å ha private klær og sko, men privat … Les mer
Når det gjelder straffeloven § 223 om grov uriktig anklage, er det viktig å merke seg at det ikke er nok med en enkel uriktig anklage for å bli straffet etter denne bestemmelsen. Det må være tale om en grov uriktig anklage, som innebærer at anklagen er særlig alvorlig og kan få alvorlige konsekvenser for … Les mer
Fengsling og straffegjennomføring er en alvorlig sak, spesielt når det involverer mindreårige barn. I Norge har vi en forskrift om straffegjennomføring som tar hensyn til barns rettigheter og behov når de er involvert i slike situasjoner. En av de viktigste bestemmelsene i forskriften er § 3-1a, som omhandler ungdomsenheter, fengsler og friomsorgskontor som mottar barn. … Les mer
Forskrift om straffegjennomføring § 1-4 fastsetter at domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon har aktivitetsplikt. Men hva betyr egentlig aktivitetsplikt i denne sammenhengen? Aktivitetsplikten innebærer at den innsatte må delta i ulike former for aktiviteter og programtilbud i fengselet eller institusjonen ved soning av straffen. Dette kan være alt fra utdanning, arbeidstrening, rusbehandling og … Les mer
Straffeprosessloven § 226 gir regler for hvordan etterforskningen av straffbare handlinger skal foregå. Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysningene for å avgjøre spørsmålet om tiltale, forberede rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt fastsettelse av reaksjon, avverge eller stanse straffbare handlinger, fullbyrde straff og andre reaksjoner, forberede barnevernstjenestens behandling … Les mer
Straffeprosessloven § 230 regulerer politiets adgang til å la oppta forklaringer av mistenkte, vitner og sakkyndige i forbindelse med en straffesak. Det presiseres at politiet ikke kan pålegge noen å gi forklaring, men at offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av staten eller kommunen likevel har en plikt til å gi forklaring om … Les mer
Paragrafen fastslår at før det gjennomføres avhør av en mistenkt, må vedkommende gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han eller hun ikke har noen plikt til å forklare seg. Dersom den mistenkte er villig til å gi en forklaring, oppfordres han eller hun til å forklare seg sannferdig. Reglene i § 92 om … Les mer
I en nylig avsagt dom i Høyesterett ble spørsmålet om lang tid som formildende omstendighet reist. Dommen HR-2023-535-A omhandler en sak der det har gått nesten seks og et halvt år fra den straffbare handlingen fant sted til saken nå blir avgjort av Høyesterett. I dette blogginnlegget vil jeg se nærmere på betydningen av lang … Les mer
Når man blir mistenkt for en straffbar handling, er det viktig å ha en forsvarsadvokat som kan ivareta ens interesser og rettigheter i rettssystemet. Men hvordan velger man den rette forsvarsadvokaten? Her er 5 ting som kan være viktige å tenke på når du skal velge en forsvarsadvokat: En av de viktigste faktorene å vurdere … Les mer
Straffeprosessloven § 436 sier at en siktet som blir dømt i en offentlig sak, i utgangspunktet skal pålegges å dekke statens nødvendige utgifter i forbindelse med saken. Hvis den siktete kan bebreides for å ha opptrådt på en måte som gjorde at utgiftene ble høyere enn nødvendig, kan han pålegges å betale ekstra utgifter. Saksomkostninger … Les mer
Straffeprosessloven § 452 regulerer fullbyrding av dommer og kjennelser i straffesaker. Paragrafen fastslår at en dom skal fullbyrdes umiddelbart etter at den er rettskraftig med mindre noe annet er spesielt bestemt. Det samme gjelder for kjennelser som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten. Hvis en rettskraftig dom blir anket eller en begjæring … Les mer
FNs overvåkningsorganer spiller en viktig rolle i å overvåke og fremme menneskerettighetene i land rundt om i verden, inkludert Norge. Disse organene består av eksperter innenfor ulike fagområder, og de har ansvar for å overvåke at stater som har ratifisert ulike FN-konvensjoner, følger konvensjonenes bestemmelser. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på FNs overvåkningsorganer … Les mer
Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2002 og har som formål å styrke beskyttelsen av mennesker mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Protokollen gir en klar definisjon av hva som utgjør tortur og fastsetter konkrete tiltak som stater kan iverksette for å forhindre og bekjempe slik praksis. … Les mer
for en forbrytelse som ikke er begått, eller å forsøke å vekke mistanke om en forbrytelse som ikke har skjedd, kan føre til bot eller fengsel inntil ett år. Dette er en alvorlig forbrytelse, og lovgiver har tatt den på alvor fordi anklager om straffbare handlinger kan ha alvorlige konsekvenser for en persons liv og … Les mer
Straffeloven § 222 omhandler uriktig anklage, en handling som kan få alvorlige konsekvenser for den som blir feilaktig anklaget. Å gi uriktige opplysninger til retten, politiet eller andre offentlige myndigheter kan føre til at noen blir feilaktig siktet eller dømt. Dette kan ødelegge livet til den som blir utsatt for anklagen, og kan føre til … Les mer
§ 3-21 i Forskrift om straffegjennomføring fastslår at det er forbudt for innsatte å bruke enhver form for rusmidler som alkohol, narkotika, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Dette er en viktig bestemmelse for å opprettholde sikkerheten og god helse blant innsatte. Det er ingen tvil om at rusmisbruk kan … Les mer
Straffutmålingsfrafall, som nevnt i straffeloven § 61, er en bestemmelse som gir retten mulighet til å frafalle å utmåle straff selv om straffskyld anses bevist. Det kan være flere grunner til at retten kan velge å benytte seg av denne bestemmelsen, men det er kun når helt særlige grunner tilsier det. For at det skal … Les mer
Barn som pårørende til innsatte og domfelte opplever ofte en vanskelig og utfordrende situasjon. De kan bli berørt på ulike måter, fra å savne en forelder som er fengslet til å bli tvunget til å flytte og tilpasse seg en ny livssituasjon. Forskrift om straffegjennomføring § 1-3 setter imidlertid klare retningslinjer for hvordan kriminalomsorgen skal … Les mer
Lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. er en lov som gjør det mulig for nordiske land å fullbyrde straffer for forbrytelser begått i et annet nordisk land. I denne lovteksten, som består av bl.a. §3, §4, §5 og §6, kan vi se hvordan fullbyrding av straff fungerer mellom Norge og de andre … Les mer
Militær straffelov § 9 er en lov som gjelder for en spesiell gruppe mennesker i samfunnet vårt. Loven sier at alle som er ansatt eller tilhørende ved den norske rikets væpnede styrker, med unntak av de tjenestemenn som jobber ved det militære rettsvesenet, vil kunne bli straffet. Dette gjelder også personer som er med på … Les mer
Straffeprosessloven § 233 omhandler spørsmålet om tilståelse fra en mistenkt i en straffesak. Hvis en mistenkt innrømmer å ha utført handlingen som etterforskes, skal vedkommende spørres om han eller hun erkjenner skyld til straff. Dette spørsmålet om tilståelse og skyld har stor betydning for den videre saksbehandlingen i straffesaken. En uforbeholden tilståelse kan være en … Les mer
Straffeprosessloven § 225 regulerer hvem som har ansvar for å beslutte, lede og avslutte etterforskningen av straffbare handlinger i Norge. Ifølge denne paragrafen har påtalemyndigheten ansvar for å beslutte, lede og avslutte etterforskningen. Politiet har derimot ansvaret for å utføre etterforskningen. Det betyr at politiet er de som gjennomfører etterforskningen ved å samle inn bevis, … Les mer
Straffeprosessloven § 224 fastsetter grunnlaget for når etterforskning kan iverksettes. Etterforskning er en prosess hvor politiet samler inn bevis og undersøker om det har skjedd et straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Første ledd i § 224 fastslår at etterforskning skal foretas når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et … Les mer
Kriminologi er en tverrfaglig vitenskap som handler om å studere kriminalitet, dets årsaker, kontroll og forebygging. Denne vitenskapen kombinerer flere fagfelt som sosiologi, psykologi, jus og statsvitenskap for å forstå hva som forårsaker kriminalitet og hvordan man kan redusere den. Kriminologi er en viktig disiplin fordi det hjelper samfunnet å forstå årsakene til kriminalitet og … Les mer
Å være soningsudyktig betyr at en person som har fått en dom og skal sone i fengsel, ikke er i stand til å sone på grunn av helsemessige eller sosiale årsaker. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva det betyr å være soningsudyktig, hva som skal til for å konkludere med dette, og … Les mer
Hva er Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker? Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker er en uavhengig instans som er oppnevnt av Kongen i statsråd. Kommisjonen har til oppgave å vurdere om det foreligger grunnlag for å gjenoppta en straffesak, dersom det har kommet fram nye opplysninger eller det har skjedd feil som kan ha hatt betydning for utfallet av saken. … Les mer
Straffeprosessloven § 187 gir regler for varetektsfengsling i Norge. Ifølge denne bestemmelsen kan en person fortsatt holdes i varetekt i inntil 4 uker etter domsavsigelsen dersom han har blitt dømt til frihetsstraff eller dommen har blitt forkastet ved anke. Spørsmålet om forlengelse av fengslingen avgjøres av retten etter reglene i § 185. Hvis en siktede … Les mer
Straffelovsrådet er en norsk statlig instans som har ansvar for å gi råd til Justis- og beredskapsdepartementet om straffelovgivning og strafferett generelt. Rådet ble opprettet i 2002 som et uavhengig organ og er sammensatt av en rekke eksperter innenfor fagområdet. Formålet med Straffelovsrådet er å gi departementet faglige vurderinger og anbefalinger om utvikling av straffelovgivningen, … Les mer
Straffeloven § 266 omhandler hensynsløs atferd, og det er en bestemmelse som skal beskytte en persons fred og trygghet. Høyesterett har uttalt at det er to vilkår som må være oppfylt for at noen skal kunne dømmes etter denne bestemmelsen. Det første vilkåret er at gjerningsmannen må ha hatt forsett om at fornærmede skulle oppfatte … Les mer
Straffeprosessloven § 171 gir politiet adgang til å pågripe en person dersom det er skjellig grunn til å mistenke vedkommende for en eller flere handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Det er flere vilkår som må være oppfylt før politiet kan ta i bruk denne adgangen. Det første vilkåret er … Les mer
Straffeprosessloven § 109 a gir adgang til å gjennomføre fjernavhør av vitner i norsk rettsvesen. Fjernavhør betyr at vitnet avhøres ved overføring av lyd og bilde av vitneforklaringen til rettssalen eller ved telefon. Vitner kan avhøres ved fjernavhør dersom det er ubetenkelig, og før beslutning tas, skal siktede, påtalemyndigheten og bistandsadvokaten gis anledning til å … Les mer
Forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning gir en rett til oppreisning for krenkelser eller annen skade av ikke-økonomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling når den som har blitt frihetsberøvet, blir frifunnet eller forfølgningen mot ham blir innstilt. Forskriften fastsetter standardsatser for oppreisning for slike tilfeller. § 2 i forskriften fastsetter oppreisningssatsene … Les mer
Straffegjennomføringsloven § 15 omhandler overføring av innsatte til mindre restriktive fengsler. Dette gjelder spesielt for de som soner i avdelinger med høyt sikkerhetsnivå eller som har spesielle behov. Innsatte kan overføres til fengsel med høyere eller lavere sikkerhetsnivå avhengig av deres situasjon og straffens formål. Dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler imot det og det ikke … Les mer
Når du blir arrestert av politiet, har de rett til å ta fra deg dine eiendeler og verdigjenstander. Dette kan være ting de tror kan brukes som bevis i saken, eller gjenstander de mener kan skade deg selv eller andre. De kan også ta med seg ting som det er ulovlig å eie. Men når … Les mer
Arrestasjon kan være en skremmende opplevelse, og det er viktig å være forberedt på hva som kan skje. Dette gjelder ikke bare for personer som har gjort noe galt, men også for uskyldige mennesker som kan bli arrestert av ulike årsaker. Det første du bør vite om arrestasjonen er at du ikke bør motsette deg … Les mer
Kameraovervåkning i offentlige rom har blitt et stadig mer omdiskutert tema, og politiloven § 6a gir politiet anledning til å benytte kameraovervåkning dersom det er nødvendig for å gjennomføre oppgaver nevnt i § 2 nr. 1 til 4. Dette kan for eksempel være forebygging og oppklaring av straffbare handlinger, og vern mot og forebygging av … Les mer
Benådning av straff er et tema som kan være relevant for mange som har blitt dømt for en forbrytelse. Påtaleinstruksen § 31-1 inneholder bestemmelser om hvordan søknader om benådning skal behandles av politiet. Først og fremst skal politidistriktet som har behandlet den aktuelle straffesaken forberede benådningssaken hvis det søkes om benådning for en enkelt handling. … Les mer
Påtaleinnstruksen § 1-2 omhandler hvordan saker skal fordeles innen påtalemyndigheten når det oppstår uenighet om hvilket politikammer eller hvilken statsadvokat som skal etterforske og påtale en sak. I utgangspunktet skal en sak etterforskes og påtales i det distriktet hvor politiet først har fått befatning med saken, med mindre vedkommende påtalemyndighet finner at saken bør anlegges … Les mer
Straffegjennomføringsloven §13 omhandler gjennomføring av straff i sykehus. Dersom en straffedømt person er syk og ikke kan få behandling under ordinær gjennomføring av straffen, kan kriminalomsorgen beslutte at straffen kan gjennomføres ved heldøgnsopphold i sykehus. Det er viktig å merke seg at det kreves heldøgnsinnleggelse for at oppholdet skal regnes som en del av straffegjennomføringen. … Les mer
Politiloven § 8 om innbringelse gir politiet rett til å pågripe personer og bringe dem til politistasjonen eller lensmannskontoret dersom de opptrer på en måte som forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel. Dette kan også skje hvis en person ikke etterkommer pålegg fra politiet om å forlate et offentlig sted hvor det er … Les mer
Straffegjennomføringsloven § 14 gir Kriminalomsorgen rett til å overføre innsatte fra ett fengsel til et annet dersom visse vilkår er oppfylt. Dette kan være for å forebygge at innsatte begår en ny straffbar handling, for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet, eller på grunn av bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold. Overføring kan også være … Les mer
Politiets oppgaver er svært viktige for samfunnet vårt. Politiet er ansvarlig for å beskytte personer, eiendom og fellesgoder, og for å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet. I tillegg til disse hovedoppgavene har politiet en rekke andre oppgaver som er viktige for samfunnet vårt. En av de viktigste oppgavene til politiet er å forebygge kriminalitet … Les mer
Straffeloven § 288 har som formål å beskytte individer som befinner seg i hjelpeløs tilstand og er i fare for liv, kropp eller helse. Bestemmelsen omhandler to ulike situasjoner. Den første situasjonen involverer en person som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse. Den andre situasjonen involverer en person … Les mer
Straffeloven § 273 fastsetter at den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller lignende tilstand hos en annen, kan straffes med fengsel i opptil 6 år. Dette er en alvorlig forbrytelse som kan føre til betydelige konsekvenser for både offeret og gjerningspersonen. Det kan være vanskelig … Les mer
Straffeloven § 67 regulerer inndragning av utbytte fra en straffbar handling. Dette betyr at enhver form for gevinst eller fordel som en person har fått som følge av en kriminell handling, skal inndras. Dette gjelder uavhengig av om lovbryteren hadde skyld eller ikke. Det kan være ulike typer av utbytte som kan inndras i henhold … Les mer
Hvis du er mellom 15 og 18 år gammel og har begått en overtredelse som ikke er bagatellmessig, vil påtalemyndigheten underrette barneverntjenesten og institusjonen din hvis du bor på et slikt sted. Dette skjer selv om det ikke er bestemt om du skal tiltale eller ikke. Dette kan være en bekymringsfull situasjon for deg og … Les mer
I Norge har vi en bestemmelse som gir påtalemyndighetene muligheten til å unngå å reise tiltale mot en antatt lovbryter, selv om det finnes tilstrekkelige bevis for skyld. Dette kalles påtaleunnlatelse, og er nedfelt i Straffeprosessloven § 69. Men hva innebærer egentlig en påtaleunnlatelse, og hva slags konsekvenser kan det ha for den siktede? Grunnene … Les mer
Når man sitter i fengsel, lever man på en helt annen måte enn det man er vant til. Man blir underlagt et regime som kontrollerer alt man gjør, fra hva man spiser til når man får lov til å gå på do. I tillegg er man også underlagt en streng taushetsplikt, noe som kan føles … Les mer
Vi har alle sett eller opplevd situasjoner der noen er tydelig beruset og forstyrrer den offentlige ro og orden eller skaper farlige situasjoner for seg selv og andre. I slike tilfeller kan politiet gripe inn og innbringe personen, i henhold til politiloven §9. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva politiloven §9 innebærer … Les mer
Når man blir innkalt til et politiavhør, er det viktig å være klar over sine rettigheter som mistenkt eller siktet. To viktige rettigheter man har under et avhør, er retten til å ha med en advokat og retten til tolk hvis man har språkproblemer. Retten til advokat Det er alltid lurt å ha med seg … Les mer
Å sone en fengselsstraff kan være en tøff og utfordrende opplevelse for mange. Det kan være en stressende situasjon, og det kan være vanskelig å vite hva man skal forvente og hvordan man skal håndtere det. Her er fem gode råd til den som skal inn å sone en fengselsstraff. Soning av en fengselsstraff kan … Les mer
Kriminalomsorgen er ansvarlig for å gjennomføre straffereaksjoner på en måte som bidrar til å redusere kriminalitet og sikre samfunnets trygghet. Kriminalomsorgen består av tre nivåer: direktoratet, regionene og fengslene/friomsorgskontorene. Direktoratet – Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) KDI har det øverste faglige og administrative ansvaret for kriminalomsorgen i Norge. Direktoratet ledes av direktør Lise Sannerud. KDI er ansvarlig for … Les mer
Fangehåndboken er en omfattende guide som gir en oversikt over fangers rettigheter og plikter mens de er i fengsel. Håndboken inneholder informasjon om alt fra besøk fra pårørende og rett til medisinsk behandling, til rettigheter når det gjelder å delta i utdanning og arbeidsaktiviteter. Håndboken er utarbeidet av fengselsgruppa i Jussbuss og er tilgjengelig på … Les mer
Kriminalomsorgen i Norge har en lang historie som strekker seg helt tilbake til tidligere tider der straffen var basert på hevnlyst og gjengjeldelse. Med tiden har straffesystemet blitt mer samfunnsbasert og bygget på prinsippet om rettferdig gjengjelding. I de eldste tider var det offeret eller hans pårørende som sørget for fullbyrdelsen av straffen. Senere ble … Les mer
Kriminalomsorgen har et viktig samfunnsoppdrag som handler om å gjennomføre straffer og varetektsfengsling på en tillitsvekkende måte. Formålet er ikke bare å straffe lovbrytere, men også å motvirke nye kriminelle handlinger og legge til rette for at de domfelte kan endre sitt kriminelle handlingsmønster. Dette oppnås gjennom en balansert tilnærming som ivaretar både samfunnets behov … Les mer
Samfunnsstraff kan være et godt alternativ til fengselsstraff i visse tilfeller, og det er derfor viktig å forstå vilkårene for å kunne idømme en person samfunnsstraff. Straffeloven § 48 fastsetter tre vilkår som må oppfylles før samfunnsstraff kan idømmes: a) det ville ellers ikke ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) … Les mer
Straffeloven § 39 regulerer vilkår for fullbyrdingsutsettelse og muligheten for tingretten å oppheve eller endre disse vilkårene når den domfeltes forhold gir grunn til det. Prøvetiden gir den domfelte en sjanse til å vise at han eller hun kan tilpasse seg samfunnet og leve lovlydig. Det er viktig at disse vilkårene tas på alvor og … Les mer
Fullbyrdingsutsettelse, også kjent som betinget fengsel, er en strafferettslig ordning som gir domstolene muligheten til å utsette fullbyrdelsen av en fengselsstraff i en prøvetid. Dette betyr at den domfelte slipper å sone straffen med en gang, men må overholde visse vilkår i prøvetiden. Hvis vilkårene ikke overholdes, vil straffen bli iverksatt. Retten kan velge å … Les mer
Når unge mennesker begår lovbrudd, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal straffe dem. På den ene siden vil man at lovbryteren skal ta ansvar for det de har gjort, men på den andre siden ønsker man ikke å ødelegge resten av deres liv ved å idømme en altfor streng straff. Derfor har … Les mer
Når en person blir dømt for en forbrytelse, kan det bli aktuelt å idømme flere typer straffer samtidig. I Norge er det vanlig å idømme fengselsstraff, men det er også mulig å idømme andre typer straffer i tillegg. Dette reguleres av straffeloven § 32, som gir adgang til å ilegge andre straffer sammen med fengselsstraff. … Les mer
Fengselsstraff er en av de mest alvorlige reaksjonene som kan idømmes etter en straffesak. Det er derfor viktig å forstå hvordan fengselsstraff fastsettes og hvilke faktorer som kan påvirke lengden på en slik straff. Ifølge straffeloven § 31 kan fengselsstraff idømmes når dette er bestemt i straffebudet. Det betyr at hvis en handling er klassifisert … Les mer
FNs konvensjon om narkotika, også kjent som FNs narkotikakonvensjon, er en avtale som ble vedtatt av De forente nasjoner i 1961 for å regulere produksjon, handel og bruk av narkotiske stoffer. Konvensjonen ble utarbeidet som en respons på økende bekymring rundt narkotikamisbruk og den negative påvirkningen det hadde på individuelle liv og samfunn som helhet. … Les mer
Straffeloven § 11 definerer hva som anses som betydelig skade på kropp og helse. Dette er en viktig bestemmelse, da den har stor innvirkning på hvordan vi straffer alvorlige forbrytelser som involverer kroppsskade. Ifølge bestemmelsen inkluderer betydelig skade tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig … Les mer
Norge har ratifisert flere internasjonale strafferettskonvensjoner. Her er noen av de viktigste: Disse konvensjonene og avtalene bidrar til å sikre en felles internasjonal standard for kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av menneskerettigheter. Norge arbeider aktivt med å implementere og følge opp forpliktelsene som følger av disse konvensjonene. Ratifisering av en internasjonal konvensjon innebærer at en stat formelt … Les mer
Selvtekt er en handling som ellers ville være straffbar, men som kan være lovlig når visse vilkår er oppfylt. Dette er regulert i straffeloven § 19. Bestemmelsen bygger på Straffelovkommisjonens utkast til § 3-6 og er utformet for å trekke snevre grenser rundt adgangen til straffritt å begå selvtekt som ellers ville vært en straffbar … Les mer
Straffeloven § 22 handler om forsett, som er et viktig prinsipp i norsk strafferett. Forsett innebærer at en person bevisst og med vilje utfører en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. Dette kan skje på tre måter: med hensikt, med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller ved å handle … Les mer
Domstolloven § 131a: Hva du bør vite om fotografering og opptak i retten I straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt, ifølge domstolloven § 131a. Dette gjelder også for opptak av den siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet, med mindre vedkommende samtykker. Retten kan imidlertid gjøre unntak fra … Les mer